Blinde Frode står i fare for å miste studieplassen: – Dette er ren diskriminering

– Jeg kjenner at jeg begynner å gå tom for krefter, sier Frode Stenrud.

Han har 100 prosent synstap og ser ingenting.

Denne høsten startet han på grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Hallingdal.

Drømmen er å videreutdanne seg til spesialpedagog. Han vil jobbe med barn med lignende funksjonsnedsettelser som han selv har.

Men mens medstudentene forbereder seg til den første praksisperioden, kjemper Stenrud mot USN for å beholde studieplassen.

Drømmen henger i en tynn tråd.

Får ikke muligheten

– Jeg tenker gjennom det hver gang jeg søker noe nytt. Om det er en jobb, frivillig arbeid eller skole; «får jeg det til selv om jeg er blind?», forteller Frode Stenrud.

Han trekker pusten dypt, før han fortsetter:

– Men oftest får jeg ikke engang muligheten til å vise at det går. Det er vondt. Veldig vondt, sier han.

Frode Stenrud mistet synet i voksen alder.

Det eneste som er igjen av funksjonen i øynene er lyssensitiviteten.

Likevel ser han deg rett i øynene når han snakker med deg, og han vet alltid hvor du er.

For å komme seg rundt bruker han stokk. Men han løper gjerne i trappene, og tempoet er høyt.

Han har en ørepropp i øret med en stemme som leser alt som skjer på telefonen og PC-en for han. Skrive gjør han selv, han vet jo hvor tastene er.

I undervisningen følger han det som blir sagt, og har undervisningsmaterialet i øreproppen.

Han har også hatt en lese- og skrivesekretær, som fungerer som hans «øyne» på universitetet.

En slik person må han ha med seg også når han skal ut i praksis.

Rettelse; om han skal ut i praksis.

«Nødvendig å ha synssansen»

Før studiestart hadde Stenrud en samtale med USN om tilrettelegging og studiehverdag. Det ble startskuddet for det Stenrud beskriver som en kamp mot skolen for tilrettelegging.

– Både tilrettelegging og kommunikasjon har vært fullstendig fraværende, sier Frode Stenrud.

Studieveileder, praksisrådgiver og programleder holder til på et annet campus. Kommunikasjonen har bestått av ulike e-posttråder mellom Stenrud og forskjellige ansatte i USN.

Innhold og utfall av e-posttrådene er varierende for begge parter.

Utdraget er fra en rekke lengre e-poster mellom Stenrud og USN.

Den 26. september kom det som kan være spikeren i kista for lærerdrømmen til Stenrud.

«Avslag på tilrettelegging i praksis».

Dersom han ikke kan fullføre praksisemnet og eksamen i faget, vil han etter hvert miste retten på studieplassen.

Avslaget fra USN begrunnes i tre deler.

• Første del handler om observasjon av samspill, skolemiljø og veiledning av elever. «Da er det nødvendig å ha synssansen» skriver USN.
• Neste del beskriver faglige krav, herunder observasjon som metode og verktøy. USN vurderer at det ikke er mulig å tilrettelegge for praksis som i tilstrekkelig grad sørger for fagoppnåelse etter gitte krav. Tilretteleggingen skal ikke gå på bekostning av læringsutbyttet.
• Siste og lengste del handler om ressursbruk, hvor USN argumenterer for at det vil kreve for mye av skolene å ha han i praksis uten funksjonsassistanse fra Nav.

– Dette er ren diskriminering, sier Stenrud om vedtaket.

Han har ikke tidligere blitt opplyst om at synssansen er et krav for å gå ut i praksis, og reagerer på ordlyden i vedtaket.

– Det står absolutt ingen steder når man skal søke studieplass at du må kunne se. Det skulle vært presisert tydelig, basert på utdanningsløp og lovverket.

Mener de har gjort alt de kan

Universitetet i Sørøst-Norge ønsker ikke å kommentere Frode Stenruds sak i detalj, men sier at det er leit at han føler seg diskriminert av universitetet.

De mener de har gjort alt de kan for å gi Stenrud likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

– Er det slik at USN mener at en student uten synssansen ikke kan gjennomføre praksis som grunnskolelærer?

– Jeg synes det er vanskelig å mene noe om det konkrete spørsmålet. På generelt grunnlag, så ønsker vi å være inkluderende som universitet, svarer Carl-Magnus Nystad.

Han er visedekan for grunnskolelærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning ved USN.

– Her har dere skrevet svart på hvitt at det er nødvendig å ha synssansen. Hvilke andre sanser klarer man seg ikke uten som lærer?

– Det er vanskelig å kommentere. Lærere trenger i dagens samfunn så mange sanser som mulig. Men å gå inn og spesifikt si hvilke sanser som en lærer er avhengig av, det klarer jeg ikke, svarer Nystad.

– Hvilke funksjonsnedsettelser egner seg og hvilke egner seg ikke i et klasserom?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg klarer ikke å rangere i liste hvilke funksjonsnedsettelser som egner seg eller ikke egner seg, men i hvert enkelt tilfelle så vil vi jo forsøke å gå inn og tilrettelegge der vi kan. Så det blir fra sak til sak, sier Nystad.

Ypper med grunnloven

– Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Tilrettelegging er en del av menneskerettighetene, forteller Marius Gulbranson.

Han er advokatfullmektig, og representerer Frode Stenrud i møte med USN.

– Dette er lovfestede rettigheter og det må derfor stilles strenge krav til innholdet av, og særlig begrunnelsen i, de avslagene som gis. De kravene opplever jeg ikke at er oppfylt slik saken står nå, sier Gulbranson.

Han er overrasket over hva USN valgte å fokusere på i begrunnelsen av vedtaket.

– Dette vedtaket viser at USN ikke tar inn over seg alvoret i det området vi er på, eller hvilke virkninger dette vedtaket vil få for Frode Stenrud, sier Marius Gulbranson.

Stenrud hadde nylig et møte med USN. Her fikk han mulighet til å redegjøre for hvorfor han mener avslaget er feil. Her var også Gulbranson til stede.

Under møtet vedtok USN å se på saken på nytt før det fattes en beslutning.

Stenrud står fortsatt i limbo.

Avslag fra Nav

Midt i Stenruds kamp for å få studere, fikk han nok et avslag. Denne gangen fra Nav.

Det viser seg at lese- og skrivesekretær til utdanningen likevel ikke var godkjent.

Dette begrunner de med at utdanningen ikke er hensiktsmessig eller nødvendig for at Stenrud skal kunne få seg en jobb.

På spørsmål om hva de har lagt til grunn for avslaget, trekker de frem en lærerstilling Stenrud søkte men ikke fikk.

– Det er flere opplysninger som har hatt betydning for avslaget. Frode gav Nav opplysninger om at det er lite sannsynlig for han å få jobb som lærer. I Nav sitt lovverk for å få tiltak som f.eks. lese- og skrivesekretær må sannsynlighet for arbeid være til stede.

Det forteller Kristina Walsvik. Hun er avdelingsdirektør ved Nav Hjelpemiddelsentral i Vest-Viken.

– Frode har en utdanning innen Hotel og ledelse fra tidligere og han har nylig vært i relevant arbeid med 100 prosent funksjonsassistent som tilrettelegging. Mulighet for arbeid med denne utdanningen og tilrettelegging fra Nav hjelpemiddelsentral er til stede fortsatt, sier hun.

Utdannelsen hun refererer til er en bachelorgrad i hotell og restaurantdrift. Heller ikke denne graden fikk Stenrud fullført, nettopp fordi han er blind.

– Jeg mangler bacheloroppgaven, men jeg mistet alle forsøkene mine, forteller Stenrud om utdannelsen.

Nav forteller også at de trodde at han fortsatt var i arbeid i den bransjen med tilrettelegging fra dem da de fikk søknaden om lese- og skrivesekretær til studiet.

Men stillingen hun refererer til var et vikariat som ikke ble forlenget fra arbeidsgivers side.

– Nei, når jeg prøver å søke jobber så får jeg jo ikke det. Ingen vil jo ha meg fordi jeg er blind, forteller Stenrud.

Gir ikke opp

– Det er nervepirrende å ikke vite om jeg har den samme retten til å være her som de andre, sier Frode Stenrud.

– Forstår du at noen vil være kritiske til at du som blind skal ha ansvaret for et klasserom fult av barn?

– Selvfølgelig. Det ble et tema veldig tidlig at foreldre kan se på det som problematisk. Jeg forstår at de som ikke vet hva jeg har av tilrettelegging vil være skeptiske, svarer han.

– Vil du fortsatt bli lærer?

– Ja, det vil jeg, svarer Stenrud.