Helsedirektoratet slår alarm: Frykter utrygge fødekvinner

2 hours ago 4

Kortversjonen

Helsedirektoratet advarer mot feilinformasjon som kan føre til flere farlige hjemmefødsler.
De erkjenner mangler i fødselsomsorgen, men understreker at det er trygt å føde i Norge.
Møter med ulike organisasjoner har vært gjennomført for å gå i dialog og fremme en trygg fødselsomsorg.

– Fødsel er et engasjerende tema som opptar mange. Men det er noe med helhetsbildet som ble skapt, som vi mener vi må rette opp i, sier avdelingsdirektør for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet Torunn Janbu.

Janbu sikter til at det gjennom våren og sommeren ble skrevet flere medieoppslag om blant annet kvinner som er redde for å få en dårlig fødselsopplevelse og jordmødre som advarer om at gravide kvinner motsetter seg undersøkelser.

Avdelingsdirektør i avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet

Torunn Janbu

I tillegg gikk leger ut mot «fødselsinfluencere», noe som provoserte brukerorganisasjonen Barselopprøret. Lederen i Norsk doulaforeningen har kalt fødselsomsorgen «veldig medikalisert».

At fødselsomsorgen i Norge debatteres er ikke noe nytt, men tonen og alvoret i sakene har fått Helsedirektoratet til å ta et uvanlig skritt.

– Må komme frem

Denne høsten har direktoratet, som er regjeringens øverste organ for å gjennomføre helsepolitikk, tatt initiativ til møter med 7 organisasjoner om det de mener er en svært bekymringsfull utvikling.

– Debatten i sommer skapte et bilde av fødselsomsorgen som kan gjøre at fødende blir utrygge på om det er en god fødselsomsorg i Norge.

Disse har vært på møter med Helsedirektoratet:

Fra helsetjenestene: Jordmorforeningen, Jordmorforbundet, Norsk gynekologisk forening og Allmennlegeforeningen.
Fra brukerorganisasjonene: BirthRights, Barselopprøret og Maria Heiberg, som representant for Fri Fødsel-miljøet.

VG møter avdelingsdirektør Janbu sammen med gynekolog og seniorrådgiver Toril Kolås, samt jordmor og seniorrådgiver Helene Normann.

Nå ønsker Helsedirektoratet å være tydelige i sitt budskap til norske kvinner:

– Det er trygt å føde i Norge, sier de tre.

– Skaper et bilde av at fødselsomsorgen ikke er trygg

Det er spesielt konsekvensene som kan oppstå dersom oppfatningen om at det ikke er trygt å føde i Norge fester seg, som bekymrer de tre helsetoppene:

– Det kan være at flere kvinner velger å føde på en måte som kan medføre større risiko. Som uassisterte hjemmefødsler, for eksempel. Den norske fødselsomsorgen er i verdensklasse, mye på grunn av den faglige utviklingen som har vært. Ved å føde uassistert så medfører det helt klart en større risiko for mor og barn, sier Janbu.

Normann legger til:

– Vi tenker også på risikoen hvis man velger ikke å gå til oppfølging i svangerskapet.

Vil føde uten helsepersonell

Det siste året har VG omtalt at noen kvinner ønsker å føde hjemme, uten helsepersonell til stede. Hvor mange som ønsker eller gjennomfører dette, finnes det ikke tall på.

– Disse fødslene blir ikke rutinemessig registrert i medisinsk fødselsregister gjennom fødejournalsystemene.

Seniorrådgiver, Chief Midwifery Officer og jordmor

Helene Normann

På spørsmål om hvor bekymret Helsedirektoratet er for at kvinner velger å føde uassistert hjemme, svarer Janbu:

– Det er derfor vi er på banen. Det er derfor vi er her i dag. For å si at helsetjenesten faktisk er trygg og det er viktig å velge denne hjelpen, også for å snakke om det som er vanskelig.

– Men er det ingenting i norsk fødselsomsorg som mangler?

– Det er travelt og det kan gå utover kommunikasjonen i enkelte tilfeller. Men hvis du likevel ser på utviklingen, så er mødre- og barnesyklighet, og dødelighet på et minimalt nivå. Det har skjedd en utvikling som i helsetjenesten medfører at vi er så bra som vi er i dag. Den virkeligheten er det vi prøver å formidle når den enkelte tar sitt individuelle valg, sier Janbu.

Normann understreker at ingen fødsler er uten risiko.

– Derfor er det viktig med tilstedeværelse av helsepersonell med riktig kompetanse, sier hun.

Kolås legger til:

– I Norge har vi et differensiert fødetilbud – fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker som er de største. Hvis kvinner virkelig har angst for å føde på institusjon, så snakk med helsepersonell for å finne en god og trygg løsning.

Større risiko

Helsepersonell deler inn gravide og fødende kvinner etter hvor lav eller høy risiko det er forbundet med svangerskapet.

Samtidig som fødselstallene går ned, øker antallet risikosvangerskap i Norge, viser en rapport fra 2020. Økt BMI og alder er blant årsakene til at det er flere risikosvangerskap nå enn før.

Seniorrådgiver og gynekolog

Toril Kolås

– Det blir flere og flere risikofødende som krever mer. Det rammer i hovedsak de største klinikkene hvor de fleste risikofødende er, sier Toril Kolås.

Det mener hun er en del av forklaringen på den travle hverdagen til jordmødre og sykepleiere på fødselsinstitusjoner rundt om i landet.

Les også: Jordmor og trebarnsmor Marte: – Ikke rart at det ikke fødes flere barn

– Mange mener at det er for mange intervensjoner og tiltak for fødende i Norge i dag, og at de ikke ønsker undersøkelser om det ikke er nødvendig. Hva tenker dere om det?

– Fødselsleger og jordmødre har en lang utdanning og ofte mangeårig erfaring. På bakgrunn av det så har de anbefalinger og vurderinger om hva som er best for mor og barn. Det skal alltid være samtykke, men man kan komme i en vanskelig situasjon hvis man ikke får lov til å gjøre det man mener er nødvendig. Det er krevende situasjoner å stå i, sier Janbu, som understreker at dette i de fleste tilfeller ikke er noe problem.

De tre ønsker ikke å underkjenne enkelthistoriene som er kommet fram i media.

– Problemet er når man prøver å generalisere det, og si at fordi jeg opplevde dette, så er det sånn det er i Norge. Vi er opptatt av at når man søker råd og informasjon i forhold til svangerskap og fødsel, så er det lurt å gå til helsepersonell eller andre kvalitetssikrede kilder, sier Kolås.

Om møtene: – Nyansering

Helsedirektoratet ønsker ikke å referere konkret til samtalene de har hatt med ulike aktører gjennom høsten. Men sier likevel:

– Vi ville høre begge sider av debatten for å få mer innsikt i hva vi kan bidra med i kraft og av å være helsemyndighet, og hva det er de ønsker for en bedre fødselsomsorg, sier Normann.

– Hva kom ut av samtalene?

– Det var mer nyansering av det de skrev og hva de mente. Ikke mye ukjent, men nyttig å snakkes, sier Janbu.

Kolås forteller at de fikk høre «flere uheldige enkeltepisoder» fra den offentlige helsetjenesten.

– Var det noe som overrasket dere i møtene med de som har kritisert dere?

– Nei, ikke noe som overrasket. Men det var fint å høre at de hadde mer nyanserte innspill og holdninger enn det som kom frem når det var spisset til media, sier Janbu.

Normann synes det er spesielt viktig å understreke:

– Vi anerkjenner de innspillene og erfaringene som brukerne løfter i debattene og de er med på å utvikle fødselsomsorgen. Det er kjempeviktig å si. Og at vi har en god dialog.

Janbu legger til:

– Ja, det er viktig. Men igjen – når stemmene blir så dominerende at det kan påvirke kvinner til å synes det er utrygt å føde på sykehus i Norge, da har det tippet over.

Tips oss

Journalist

Thea Roll Rakeng er journalist i VG. Hun jobber med saker som engasjerer kvinner og unge. Helse, familieliv, livsstil, barsel og graviditet er noen av områdene hun dekker med stort engasjement. Tips gjerne Thea om saker!

Journalist

Jeg skriver reportasjer og nyheter om mennesker, politikk og samfunnsliv. Kontakt meg gjerne på er@vg.no dersom du har tips eller innspill til en god sak.

Read Entire Article