Vet vi valgvinneren i september?

3 months ago 40

USA-valget kan være avgjort i september. Og ikke av politikerne.

lørdag 10. august kl. 10:06

Skal vi forstå hvor norsk økonomi går, bør vi også ta en blikk over havet. USA dominerer de globale finansmarkedene. Og spiller nøkkelrollen i den nylige stormen på børsene.

Hvordan vår høst blir, vil også påvirkes av hva Den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør med sin rente. Signalene fra mektige Federal Reserve preger verdens aksjer, renter og valutaer.

Kutter Fed renten, kan det bremse det som kan være en gryende ledighetsoppgang. Penger blir billigere, og investorenes humør gjerne bedre. Det kan løfte også mer vågale og eksotiske investeringer.

Som å investere på Oslo Børs, eller å putte penger i den lille kronen.

I tillegg vil da amerikanske renter nærme seg det lavere norske nivået. Litt. Det kan oppmuntre noen flere avkastningsjegere til å holde penger her. Og til å veksle en neve flere dollar om til kroner.

Vel så viktig er det naturligvis at sentralbanken «over there» kan påvirke også den amerikanske politikken.

Lommeboken er alltid viktig for velgere. Og i år ser det ut til at tusenlappene særlig opptar svingvelgerne som ennå ikke har bestemt seg.

Ta det for gitt at rentesignalene vil bli stadig viktigere i valgkampen.

I USA sitter riktignok de fleste huseiere på fastrentelån over tiår. Men de flytende høye lånerenteneslår tynger alt fra kredittkortgjeld til billån.

Og gjør det kostbart å kjøpe den første boligen. Eller å flytte til en ny. Med på kjøpet kommer med dagens langt høyere rentenivåer.

Lavere renter kan også potensielt holde mer liv i børsene og jobbmarkedet. Og manges opplevelse av at kampen mot prisgaloppen snart er vunnet. Det kan bli akkurat hva demokratene trenger for å overbevise flere velgere i sluttspurten.

Potensielt kan Fed altså avgjøre hvem som flytter inn i Det hvite hus i januar. På knivseggen.

Det er september det nå handler om. Under den ferske børsuroen spilte amerikanske jobbtall en nøkkelrolle. En overraskende kraftig ledighetsøkning fyrte godt opp under den småpaniske markedsskrellen fredag og mandag.

I etterkant er det lett å se at mange av investorene overdrev. Ledighetstall fra kun en enkeltmåned sier heller ikke all verden om fremtiden. Børsene har da også siden hentet inn deler av det tapte.

Men nervøsiteten for fremtiden er større. Frykten for økonomisk tilbakegang har økt. Og få tviler lenger på at Den amerikanske sentralbanken kutter 18. september. Spørsmålet nå er heller hvor kraftig.

Hva tenker du?Hvem tror du vinner presidentvalget i USA?aKamala HarrisbDonald TrumpcJeg er usikker. Biter negler.

I tillegg slår rentekalenderen inn i det betente storpolitiske spillet. Kommer kuttet først ved renteannonseringen 7. november, vil det være to døgn for sent for Kamala Harris og demokratene.

To døgn etter det som kan bli et tett løp i et fåtall vipestater.

Det er politikerne fullt klar over. Donald Trump har en rekke ganger presset på for at Fed ikke kutter før presidentvalget. Demokratiske senatorer som Elisabeth Warren har på sin side i hele år forlangt snarlige rentekutt.

De folkevalgte når neppe frem med press. Fed-sjefen har til det kjedsommelige gjentatt sin uavhengighet. Etter rentemøtet forrige uke, før uroen, het det at Fed er «absolutt apolitisk» og ikke baserer beslutninger på hvem som kan vinne i november.

Hvor lav prisveksten er, og hva de neste ledighetstallene viser, vil spille førstefiolin for sentralbanken.

Les også: Dette bør du vite om børsraset

Rentesetterne i Federal Reserve er nok likevel fullt klar over at lite kraftfulle rentekutt før valget, kan bidra til at Trump igjen blir president.

Og som meglerhuset DNB Markets har påpekt tidligere, kan blant annet Trumps ønsker om nye og struttende tollmurer høyne inflasjonen i en rekke land igjen.

Det kan igjen gjøre det vanskelig å fortsette rentekuttene neste år. Det er jo nettopp kampen mot prisgaloppen som er hovedårsaken til at rentene nå er såpass høye.

Er det da virkelig så utenkelig at også politiske hensyn vil spille inn på den pengepolitiske renteavgjørelsen i september? Mistanken hos flere vil ligge der, åkkesom.

Rentebeslutningen som venter vil det bli politisk bråk av. Uansett. Og selv den vesle norske kronen kan følge litt med i dragsuget.