Vesten byttet draps- og spiondømte mot aktivister og journalister

3 months ago 30

– Av åtte kriminelle russere mot 16 utenlandske borgere og politiske fanger, så tenker jeg at USA vinner mer enn Putin.

Det sier Inna Sangadzhieva, avdelingssjef for Europa og Sentral-Asia i den norske Helsingforskomiteen, til VG.

Hun har fulgt nøye med på den historiske fangeutvekslingen mellom Russland og Vesten.

Så hva får Putin ut av fangebyttet?

– For ham er dette å vise sine egne at han klarer å presse Vesten som han vil. Gitt at Russland under Putin har blitt en slags mafiastat vil han også gi et signal om at han legitimerer spioner, mordere og kriminelle, dersom de tjener hans interesser. Det gir også et signal til Vesten at Putin er klar til å forhandle så lenge det er i hans favør.

Eksperter mener utvekslingen kan styrke Putins posisjon og svekke opposisjonen i Russland.

Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj var en del av forhandlingene om fangeutveksling før han døde.

På spørsmålet om russiske myndigheter fikk Navalnyj drept for å unngå å frigjøre han, svarer Sangadzhieva ja.

Inna Sangadzhieva

Russland-ekspert i Helsingforskomiteen

Håper på å svekke opposisjonen

På utleveringslisten til Russland står personer som er imot Putin og krigen i Ukraina, forklarer Sangadzhieva.

– De har protestert mot Ukraina-krigen og har blitt fengslet for dette. De er journalister, aktivister og uavhengige politikere. De er uredde og prinsippfaste og vil bygge et demokratisk Russland. Kreml håper at dette svekker opposisjonen i Russland når disse er utlevert, sier hun.

Julie Wilhelmsen er Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun mener at Russland utleverer dissidenter og moralske autoriteter som leverer visjoner for et annet Russland.

Julie Wilhelmsen

Forsker på sikkerhetspolitikk og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk ved NUPI

Samtidig sier hun at personene som vender tilbake til Russland, er personer Putin trenger. Wilhelmsen trekker spesielt frem Kremls interesse i å få Vadim Krasikov tilbake.

– Han skjøt og drepte den tidligere tsjetsjenske opprørslederen Zelimkhan Khangoshvili på åpen gate i Berlin i 2019. Det at Russland ønsker å få han tilbake, er et symbol på hvordan Putins Russland styres med vold og tvangsmakt, sier hun.

Gir klem til kriminelle

Sangadzhieva mener fengselsutvekslingen handler om valget i USA, og Joe Bidens ønske om å bli husket for sin handlekraft.

– Putin ønsket også å ta en «Biden» da han møtte de som er utlevert til Russland personlig på flyplassen. Dette er trist å se. Men i Russland tenker jeg at denne type oppførsel vil skape en usikkerhet blant befolkningen, at Putin møter kriminelle og gir klem til Vadim Krasikov som har drept flere i Russland.

– Putin har aldri vært så personlig før. Han distraherer seg fra hva som er normen og gir uklare signaler til befolkningen. Dette er en schizofren måte å opptre på og viser et Russland som er kaotisk og hvor grunnormene er snudd på hodet, sier Sangadzhieva.

Hun tipper at de løslatte vil bli invitert til Kreml.

– De vil motta medaljer og gevinster og bli takket. Disse vil bli sett på som helter av myndighetene.

– I statlige russiske medier kom de med budskapom at de som kommer hjem er «våre egne russiske helter» som ble byttet mot russiske fanger som er «forrædere og utenlandske agenter», legger Sangadzhieva til.

– Nytt skritt mot mer straffrihet

Amnesty International advarer nå mot straffrihet for de dømte kriminelle.

Christian Mihr, nestleder i Amnestys tyske avdeling, sier han er lettet over at russiske opposisjonelle er fri, ifølge nyhetsbyrået AP News.

Samtidig er han bekymret for hvordan Putin bruker politiske fanger som gisler.

– Utvekslingen etterlater derfor en bitter ettersmak, sier Mihr.

– Fangeutvekslingen er derfor et nytt skritt mot mer straffrihet, sier han og uttrykker frykt for at russiske myndigheter kan foreta flere politiske arrestasjoner og brudd på menneskerettighetene uten frykt for konsekvensene.

Wilhelmsen er enig i Mihrs uttalelser.

– Det er klart at dette er noe man kan kritisere. Krasikov som drepte Khangoshvili vil sannsynligvis gå rett tilbake i arbeid i stedet for å få straffen sin, sier hun.

Samtidig trekker Wilhelmsen frem at dette er et faktum i internasjonal storpolitikk.

– Det er veldig ofte at sentrale rettsstatsprinsipper må settes til side når det blir så betent som det er nå. Det er absolutt betenkelig, men samtidig er det også forutsigbart at det skjer i internasjonal politikk, når konfliktnivået er så stort.