Helsekomiteen vil vedta regjeringens nye abortlov

1 hour ago 1

Det bekrefter SV og Rødt til VG, etter møtet i komiteen der innstillingen ble avgitt.

– Dette er en seiersdag for alle kvinner som har kjempet for å få bestemme over egen kropp og framtid, sier Rødts Seher Aydar til VG.

Hun understreker:

– For å sikre faktisk flertall for en ny abortlov må alle representanter møte i salen. Derfor har Rødt har bedt om full sal når abortloven skal stemmes over. Vi har nå en mulighet til å sikre historisk flertall for mer selvbestemmelse, og det inviterer jeg hver eneste stortingsrepresentant til å gjøre.

SVs Mariann Hussein sier det har blitt jobbet godt på tvers av de ulike partiene i komiteen.

– Det er på høy tid at vi nå får en ny og oppdatert abortlov som tar kvinners liv på alvor, og at den sikrer kvinner selvstendighet og selvbestemmelse på livets viktigste valg, sier hun til VG.

Stemmes over neste uke

Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen, er en anbefaling til Stortinget om å stemme for den nye abortloven når den skal stemmes over den 3. desember.

I regjeringens nye abortlov vil de utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Kvinner som tar senabort, mellom uke 18 og uke 22, må fortsatt møte i nemnd - men nemndene endres også i forslaget.

De aller fleste aborter i dag skjer før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

Loven inneholder flere ulike elementer, som partiene i komiteen har ulike meninger om i innstillingen. Men de har altså blitt enige om at de ønsker at hovedelementet skal vedtas.

Lovforslaget skal stemmes over i Stortinget tirsdag 3. desember.

Dette er de største endringene i regjeringens forslag til ny abortlov

Retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12, til uke 18.
Fosterantallreduksjon, også kjent som «tvillingabort», skal igjen være selvbestemt frem til uke 18.
Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter.
Dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder, som vil gjelde etter uke 18. De skal ledes av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Et medlem skal ha juridisk kompetanse. Det skal også være frivillig for den gravide å møte.
De foreslår å endre abortlovens kanskje mest omstridte paragraf: Paragraf 2C. Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi direkte adgang til senabort, som før. I stedet skal en nemnd finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.

Ligger an til flertall på Stortinget

På Stortinget ligger abortloven an til å få flertall:

Ap er for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18, mens regjeringspartner Sp er imot. Men i Hurdalsplattformen står det at «regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».

For å få flertall for endringer i abortloven trengs stemmene til 85 representanter på Stortinget.

Partiene som har vedtatt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort, har til sammen 80 representanter. De mangler altså fem. Men flere partier har valgt å fristille representantene sine - det vil si at de kan stemme på hva de vil, selv om det går imot det partiet har sagt at de mener.

VG har tidligere gjort en opptelling som viste at det var flertall for den nye abortloven, hvis de representantene i Sp og Frp som har sagt at de vil stemme for den, faktisk gjør det.

I etterkant har også Høyre vedtatt at de vil fristille sine representanter. Der er det også politikere som tidligere har sagt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort. Det vil si at marginen for at dette går igjennom, er enda større.

Fosterantallsreduksjon, også omtalt som «tvillingabort», var et av de vanskeligste temaene for abortutvalget som utredet den nye loven for regjeringen. Det endte med dissens.

Akkurat dette er også splittende på Stortinget. Ifølge en opptelling NRK har gjort, ligger det likevel an til å få knapt flertall for selvbestemt fosterantallsreduksjon frem til uke 18.

Frykter at kvinner må lyve

Selv om komiteen innstiller på å vedta den nye loven, er det altså flere av punktene de har vært uenige om.

Særlig det siste punktet i listen over, er noe SV har reagert kraftig på. Marian Hussein, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har tidligere sagt til VG at SV er bekymret for at kvinner skal måtte sykeliggjøre seg selv i møte med nemnda, eller lyve om sin økonomiske situasjon og psykiske helse.

Det er fordi medisinske tilstander hos fosteret ikke lenger vil kunne gi direkte adgang til å innvilge senabort.

Dette er dagens paragraf 2c:

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

Dette er regjeringens nye forslag:

Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke

Read Entire Article