Varsler opptrapping i streiken - dette er stridens kjerne

5 months ago 145

Kortversjonen

Streiken som skaper utfordringer blant annet for reisende og studenter, skyldes en knallhard prinsipiell kamp, hvor Unio og Akademikerne streiker for retten til å beholde en egen tariffavtale.
LO og regjeringen ønsker at de skal tilbake til en tariffavtale.
Streiken kan bli langvarig, uten tvungen lønnsnemnd, men Unio trapper opp streiken fremover, som kan presse frem at regjeringen stanser den.

LO feiret sitt 125 års jubileum mandag, hvor statsminister og Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre var naturlig hovedtaler.

Det skjer med en streik som bakteppe, hvor nettopp de nære båndene mellom Ap og LO blir trukket frem av de streikende, som en av de viktigste årsakene til streiken.

Guro Lind er forhandlingsleder og streikegeneral i Unio Stat, som doblet sin streik mandag. 3300 er nå i streik. Hun gratulerer LO med jubileet, men når høflighetsfrasene er over, er hun nådeløs.

<-Guro Lind

Forhandlingsleder i Unio Stat

– Selvfølgelig skal Støre gratulere, delta og tale, men det symboliserer de tette båndene som er mellom LO og Ap, sier hun før hun går til det som hun mener er streikens kjerne:

– Dette er en velregissert prosess over tid, som handler om at LOs posisjon i staten er truet. Regjeringen bruker makt for at LO skal beholde sin makt, selv om Unio og Akademikerne nå er større enn LO Stat.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er like knallhard:

– Når Unio og Akademikerne tar en konflikt på dette grunnlaget, så streiker de for større forskjeller, sier hun.

Her er forklaring på noen faguttrykk og noen spørsmål

Hva er en streik og hvorfor streiker noen?

En streik er når arbeidstagere slutter å jobbe for å protestere mot noe de er uenige i, som for eksempel lønnsbetingelser eller arbeidsforhold. De streiker for å presse arbeidsgiveren til å forhandle og forbedre situasjonen.

I dette tilfelle har Akademikerne streiket, mens Unio fortsetter å streike.

Hvem er LO, YS, Unio og Akademikerne?

LO (Landsorganisasjonen i Norge) er Norges største arbeidstagerorganisasjon og representerer mange forskjellige yrkesgrupper. Unio og Akademikerne er også arbeidstagerorganisasjoner, men de representerer hovedsakelig ansatte med høyere utdanning, som for eksempel lærere, sykepleiere og ingeniører.

Hva er frontfagsmodellen som nevnes?

Frontfagsmodellen er en ordning i Norge hvor lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien (frontfaget) setter rammen for lønnsveksten i andre sektorer. Dette er for å sikre at lønnsveksten er bærekraftig og ikke skader norsk økonomi ved å gjøre norske produkter og tjenester for dyre sammenlignet med andre land.

Hva betyr det at en streik kan bli løst med tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd er en mekanisme der regjeringen kan tvinge en slutt på streiken og bestemme lønnsoppgjøret gjennom en nemnd. Dette skjer vanligvis når en streik anses som skadelig for samfunnet, for eksempel hvis den påvirker kritiske tjenester som politi og helsevesen.

VG har pratet med aktører på begge sider og innsidere som følger oppgjøret:

Absolutt ingenting tyder på at partene blir enige. Da er neste etappe at streiken får så alvorlige konsekvenser at regjeringen må gripe inn med tvungen lønnsnemd.

Det var ingenting ved streikeuttaket til Unio mandag, som tilsa at den raskt vil bli stanset av regjeringen med tvungen lønnsnemnd, slik de stanset streiken til Akademikerne Søndag grep regjeringen inn og stanset streiken som Akademikerne innledet sammen med Unio 24. mai. De brukte såkalt tvungen lønnsnemnd, et virkemiddel regjeringen har når streiken truer liv og helse og sikkerhet. Hovedargumentet denne gangen var at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var tatt ut i streik av Akademikerne.Det kan «få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser», sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap):NSMs hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.søndag.

Men Unio varsler mandag kveld opptrapping fra onsdag, som kan endre bildet dramatisk:

Unio endrer nå strategi i hvem de tar ut, som kan presse frem en tvungen lønnsnemd:

De ligger an til å ta ut mer politi - og meteorologer, som kan ramme flytrafikk, helikoptertrafikk til Nordsjøen og militære tjenester, som er avhengig av deres værinformasjon.

Og for første gang tas Sokkeldirektoratet ut, det gamle Oljedirektoratet.

Rammer det olje- og gassproduksjonen, er ofte veien kort til tvungen lønnsnemd.

Dette er feiden

Før vi slipper til aktørene igjen, skal vi punktvis sammenfatte streikens kjerne:

Etter at det bare hadde vært en lønns- og arbeidsavtale i svært mange år, fikk Akademikerne under Solberg-regjeringen i 2016 forhandlet frem en egen avtale i staten.
I 2022 hoppet Unio over fra avtalen som LO Stat og YS Stat har, til avtalen til Akademikerne. Sammen ble da Unio og Akademikerne størst i staten.
Det er dette som er stridens kjerne. Støre-regjeringen anklages av de streikende for å ha gitt signaler til de statlige forhandlerne om at staten er best tjent med at de går tilbake til en avtale i staten, slik LO vil.
Det var for å hindre det, at Akademikerne og Unio gikk til streik.
Forventet utfall er at også Unio-streiken etter hvert blir stanset av tvungen lønnsnemnd og at feiden avgjøres av rikslønnsnemnda, hvor tre nøytrale medlemmer avgjør.

Litt mer om veien videre her

Tvungen lønnsnemnd må behandles av Stortinget før en rikslønnsnemnd skal fatte en avgjørelse i striden, hvor kjernen er om det fortsatt skal være en eller to tariffavtaler i statlig sektor.

Avklaring fra nemnda ligger an til å komme langt utpå høsten.

Lind i Unio Stat er veldig klar på at lønnsoppgjøret er politisert.

– Dette er en streik vi ikke valgte selv, men som staten og regjeringen egenhendig må ta det hele og fulle ansvaret for. Det kan enkelt løses ved at avtalen vi fikk for to år siden, videreføres.

Hun viser til at avtalen de forhandlet frem i 2022 var likelydende med avtalen til Akademikerne.

– Det var enighet med staten etter at Støre-regjeringen hadde tiltrådt, sier Lind.

Hun sier de har sett de politiske sporene lenge.

– Første trinn var en stortingsbehandling i 2022, hvor flertallet anmodet partene om å jobbe for en felles avtale. Den stortingsbehandlingen var en soleklar innblanding i partssamarbeidet.

Hun sier at LO parallelt foreslo at det skulle settes ned et lønnsutvalg sammen.

– De fulgte aldri opp og gikk rett til politikerne.

– På vikende front

Hun sier at medlemsutviklingen i staten er en medvirkende årsak.

– LO og YS er på vikende front i staten. Akademikerne og Unio har nå et relativt klart flertall blant de ansatte i staten.

– Dere ønsker mer lokal lønnsdannelse fordi det gagner høytlønte?

– De som har høyere utdanning i staten, får ikke samme lønnsutvikling som andre med høy utdanning i andre sektorer. Derfor sliter staten med å beholde kompetansen den trenger. På samme avtale som LO klarte vi aldri å ta tak i dette. Med vår egen avtale har vi handlingsrom til å løfte ansatte med høyere utdanning.

– For LOs del er dette først og fremst et spørsmål om rettferdighet, hvor man ikke skal sitte på en arbeidsplass, ved siden av hverandre og ha ulik lønn ut ifra hvilken fagforening du er medlem i, sier LO-leder Følsvik.

– Unio og Akademikerne sier at staten, for å få rekruttert utdannede inn i statlige virksomheter, må de ha et eget lønnssystem som gjør at de kan konkurrere om arbeidskraften med private bedrifter?

– Jeg er enig i at det er viktig å kunne tiltrekke seg arbeidskraft, men vi mener ulike lønnssystem er et feil virkemiddel.

– Mener du at det er mulig å få til fleksible løsninger innen en lønnsavtale?

– Ja, og jeg mener det tilbudet statens ga, som Akademikerne og Unio sa nei til, er et godt bevis: 25 prosent skal gis som sentralt tillegg og 75 prosent skal fordeles i lokale forhandlinger. Det tilfredsstiller til fulle deres ønske om at mesteparten av tilleggene skal gis lokalt.

– Kan ikke akseptere

Hun sier det beviser at det ikke er profilen i årets oppgjør Akademikerne og Unio gikk til streik på, men en prinsipiell kamp om ett eller to lønnssystem.

– Vi kan ikke akseptere at de skal få forhandle alene, for seg og sine. Hvis det får spre seg til andre sektorer, så vil det undergrave frontfagsmodellen, hvor det er den konkurranseutsatte industriens rammevilkår som bestemmer hvilke tillegg som skal gis.

– Kan du utdype det?

– Lederne i Staten har opplevd dette som så vanskelig at de ga mer i oppgjøret i fjor: Staten ble plutselig lønnsledende og fikk mye mer enn andre. Slik kan vi ikke ha det.

– Unio sier dere har presset Ap og regjeringen og at dere har fått gjennomslag for å fjerne lønnssystemet som Akademikerne og Unio har hatt siden 2016?

– I den grad dette er politisk, så dreide det seg om den omleggingen som Solberg-regjeringen innførte i 2016. Det var det som var avviket i et system som har gjeldt i alle år: Den norske modellen for lønnsdannelse.

Støre møter kritikken slik:

– Det er riktig at mitt nærvær her symboliserer tette bånd over en historie på mer enn 125 år, som jeg mener det er riktig å ha respekt og anerkjennelse for. Men hvis Unio hadde hatte et jubileumsmøte, så hadde jeg kommet dit også: Jeg har respekt for alle som organiserer seg.

– Unio sier streiken har en politisk base, hvor LO har vunnet frem overfor regjeringen?

– Regjeringen tar sine beslutninger basert på både et verdisyn og forståelse for vi er i norsk arbeidsliv. Vi har lagt vekt på at vi vil ha en lønnspolitikk i staten som sikrer at du får lik lønn for likt arbeid. Så er det andre synspunkter. Slik er demokratiet.

Read Entire Article