Vladimir Putin (72) sitter tilsynelatende trygt ved makten. I hvert fall så lenge det er krig.
Lørdag 23. november kl. 02:08Kortversjonen
- Vladimir Putin ser ut til å avhenge av krigen for å beholde makten, ifølge Karsten Friis ved NUPI.
- Putin kan vurdere våpenhvile for å styrke militæret, men Ukraina motsetter seg slike strategier.
- Krigen i Ukraina er kostbar med daglige soldattap, men Putin tror tiden er på Russlands side.
- Russisk UD kritiserer vestlig støtte til Ukraina for å forhindre fred.
Denne uken var det 1000 dager siden den russiske presidenten beordret fullskala krig mot Ukraina.
– Jeg tror Putin er avhengig av krigen for å holde seg ved makten, sier Karsten Friis ved Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Begrunnelsen er denne:
– Det kan treffe ham som en boomerang om de går fra dagens krigsøkonomi der 40 prosent av statsfinansene går til sikkerhet og militærmakt – og til en normaløkonomi.
Friis viser til at renten er på 21 prosent og inflasjonen den dobbelte av målet.
– Slikt kan det bli uroligheter av. Det er selvsagt vanskelig å forutse, men det vil utvilsomt bli en turbulent periode.
Forskeren spør seg derfor om det er aktuelt for Vladimir Putin å undertegne noen fredsavtale:
– Media og samfunnet for øvrig er i krigsmodus, der vesten er roten til alt ondt, og Putin den stolte forsvarer av såkalte «tradisjonelle» verdier. Kan han da over natten plutselig signere en fredsavtale med dette dekadente vesten, og tillate at nabolandet i sør som han ikke anerkjenner skal få blomstre? Det skal mye til.
Karsten Friis utelukker derimot ikke at Vladimir Putin kan tenke seg en våpenhvile.
– En våpenhvile kan være i Putins interesse, fordi han kan bygge styrker igjen.
– Men vil Ukraina godta det?
– Nei, hvis Russland kan bruke en slik periode til å bygge opp styrkene og angripe igjen om et år, vil det være enda verre for Ukraina enn det er i dag.
NUPI-forskeren tror det Putin aller mest ønsker er å holde krigen gående på det nivået Russland selv kan klare, slik at det koster Ukraina mer enn Russland.
– Da vil tiden være på Russlands side. Han ser at vestlig støtte er på vei ned og føler nå at ting går Russlands vei, selv om de har tap på opp mot 1500 soldater daglig.
Tallet gjelder både døde og skadede.
Friis er klar på at det militært blir vanskelig for Ukraina å ta tilbake territoriene som Russland i dag okkuperer.
– Militært er ikke Ukraina i stand til å ta igjen disse områdene nå.
– Prøver Russland nå å utnytte tiden fram til Trumps innsetting for å vinne mest mulig land?
– Russland har lenge kjempet med det de har . Det har ikke vært store endringer i verken retorikk eller handling. De føler nå at det går deres vei, og det gjør det også, i hvert fall i noen grad. I tillegg prøver de å ødelegge det ukrainske sivilsamfunnet, særlig strømforsyningen.
– Hvordan er stemningen i det ukrainske folk?
– Det er fortsatt flertall for å slåss videre. Det er ikke like stort flertall som før, men det er ikke så rart, for krigen tar på. Så folk vil ikke godta at president Zelenskyj inngår for mange kompromisser med Russland.
Russisk UDs profilerte talskvinne Maria Zakharova sier at «Vesten lyver om sin interesse for fred i Ukraina», og at «fred» kun kan oppnås når Vesten slutter å gi militær støtte til Ukraina. Uttalelsen kom under hennes pressebriefing.
– Kreml forsøker å diktere vilkårene for eventuelle «fredsforhandlinger» med Ukraina i forkant av at Donald Trump kommer tilbake som president, skriver Institute for the Study of War (ISW).
– Dette gir et signal om at Russlands mål er uendret og fremdeles innebærer full ukrainsk kapitulasjon, mener tenketanken ISW.
PS: Ifølge et Kreml-kontrollert meningsmålingsbyrå har Vladimir Putin 81 prosent støtte blant russerne.