Vinneroppskriften: Slik kuppet de Eurovision

4 hours ago 4

Det lønner det seg å være spektakulær, inspirerende og ikke altfor pussig, ifølge The New York Times.

I mangel på en lignende sangkonkurranse over dammen har den amerikanske storavisen tatt ansvar og gjort dypdykk i Eurovision.

Ved å studere melodiene, tekstene og opptredener til samtlige vinnerlåter siden 2000, mener avisen å ha kommet frem til hva som må til for å gå seirende ut.

Tror du Kyle Alessandro vinner Eurovision 2025?aSå klart! Overbevist! Han har utstrålingen og stemmen!bNiks! Heier på ham, selvsagt, men Norge vinner ikke denne gangen!cUsikker, men lever i håpet.dJeg dropper finalen og konser om 17. mai-feiring på grunnlovsdagen.

1. bud: Syng om personlig frihet

Den skjeggete drag queen-artisten Conchita Wurst er kroneksempelet på hvor vellykket det kan være å blåse i samfunnsnormer og kjøre på med eget opplegg.

I 2014 vant Østerrike med låten «Rise Like a Phoenix». Med veltrimmet skjegg, gullkjole og misunnelsesverdige Hollywood-lokker sang hun om å reise seg som en Fugl Fønix. Klassiker!

Også det russiske 2008-bidraget «Believe»med Dima Bilan er i samme kategori.

For ikke å snakke om hønseklukkende (!) Nettas seier med «Toy» for Israel. Klukking til tross, budskapet var klart:

«I’m not your toy / You stupid boy», fastslo hun.

2. bud: Syng på engelsk!

Beklager til både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag. The New York Times’ undersøkelser viser at morsmålet ikke er tingen når man inntar scenen i glitter og Eurovision-stas.

En språkregel-endring i 1999 åpnet opp for å ikke lenger synge på eget språk.

Hele 18 av de siste 24 vinnerne av konkurransen har kauket i vei på engelsk, mens 2 av de 24 har kombinert engelsk med eget morsmål.

Et eksempel på sistnevnte er Ruslana som vant for Ukraina i 2004 med «Wild Dances».

Hovedbudskapet ble levert på engelsk:

«I want you to want me as I dance / Round and round and round»

Deretter skiftet hun over til ukrainsk.

Da vår egen Alexander Rybak klinket til med «Fairytale»-seieren dagen før nasjonaldagen i 2009, sang han hele på engelsk og hilste til publikum både på russisk og norsk.

Seieren ga internasjonale frukter både for Rybak selv og dansekompaniet Frikar.

3. bud: Folkemusikk-effekten

Det er en klisjé, men The New York Times’ undersøkelser fastslår at den er sann:

Sammenblandingen av tradisjonell folkemusikk med mer popinfluerte melodier funker så det suser i Eurovision.

Legg inn en fele eller et trekkspill som Moldovas Zdob şi Zdub & Advahov Brothers i 2022, men vær likevel varsom: Rene folk-låter har det med på floppe.

Ingen rendyrket folkemusikklåt har vunnet, skriver storavisen.

Likevel er det ingen tvil om at når det gjøres på rett vis, elsker folk!

Syv vinnere siden 2000 har brukt folkeinstrumenter eller fremført tradisjonsmelodier.

I 2003 sikret Sertab Erener seieren for Tyrkia med å hente inn Midtøsten-toner og magedansere i «Everyway that I Can».

Bare to år senere, klinket greske Helena Paparizou til med «My Number One». Låten blander Britney Spears-aktig pop med bruken av Kreta-lyre – et strengeinstrument med tre strenger som minner vagt om en fiolin.

Ukrainske Kalush Orchestra vant i 2022 med «Stefania» og heftig bruk av en ukrainsk fløyte.

4. bud: Ikke bytt toneart!

I gamle dager var toneartsskifte på slutten av vinnerlåten en nøkkeloppskrift for å ta seieren i Eurovision, skriver The New York Times.

Ta Olsen Brothers’ «Fly on the Wings of Love» som vant i 2000. Når to tredjedeler av låten er ferdig, pauser brødrene før de hopper opp en toneart.

Slikt bør unngås nå til dags, ifølge storavisens undersøkelser.

Ikke siden Marija Serifovic hentet gullet for Serbia i 2007 med kjærlighetsballaden «Molitva» – smykket med hele to toneartsskifter – har noen av vinnerne foretatt lignende stunts.

Dette har ikke gått ubemerket hen.

Marija Serifovic

Serbisk Eurovision-vinner

I 2023 skrev Eurovision Song Contest-organisatorene et blogginnlegg der de beklaget bortfallet av den «elskede pop-gimmicken».

5. bud: Vær maksimalistisk

Klampen i bånn. Glitter, paljetter, sceneeffekter av det spektakulære slaget er det som funker, konkluderer The New York Times.

Sveitsiske Nemo vant med «The Code» mens han balanserte på en gigantisk

Balanserte seg til seier for Sveits, han Nemo. Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Helt bananas – med mindre man kaller seg Subwoolfer og faktisk går kledd som bananer – er det ikke lov å gå.

Eurovision har for eksempel forbud mot levende dyr på scenen.

Men en enkel vindmaskin kan gi dramatisk nok effekt! Bare se på Loreen som vant for Sverige både i 2012 og 2023.

6. bud: Bruk pyroeffekter

Bare ikke brenn ned pianoet på scenen!

Dette skjedde i 2015 for det østerrikske indiebandet The Makemakes. Halvveis i fremføringen av «I Am Yours» tok pianoet til sangeren Dominic Muhrer fyr.

Brukt med noe mer moderasjon er pyroeffekter en effektiv måte å sikre stemmer. Åtte nylige vinnere har brukt flammer eller pyro.

Én av dem er Emmelie de Forest som vant for Danmark i 2013 med «Only Teardrops». Det var imidlertid ikke regndråper, men ild som sprutet ned fra taket under fremføringen.

Flammer funker selv når de bare er juks og bedrag.

Ruslana som vant for Ukraina i 2004 viste bilder av et digitalt inferno.