Var verdens rikeste person overbetalt?

HØYT GASJERT: Elon Musk i Tesla. Her fra et bilde fra Milken Institutes konferanse i Beverly Hills, California, i år. Foto: APU GOMES / AFP / NTB

Slik åpnet dommen som slo fast at Elon Musks lønn på nesten 500 milliarder kroner var ugyldig, til tross for at flertallet av aksjonærene hadde støttet lønnspakken. På torsdag skal aksjonærene – inkludert Oljefondet – igjen stemme på lønnspakken til Musk.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Som global investor tar Oljefondet stilling til lønnspakker i selskaper verden over. Vår posisjon er at vi vil se en sammenheng mellom selskapets langsiktige avkastning og den gevinsten sjefen sitter igjen med. Det gjøres enklest ved at en stor del av lønnen til administrerende direktør består av aksjer som eies lenge. Da er interessene til leder og aksjonær i større grad sammenfallende.

Lønnspakken til Elon Musk, som ble tildelt i 2018, var knyttet til utviklingen av markedsverdien til Tesla.

Og vi stemte imot.

Vi mente sjefen kunne få for stor del av kaka på bekostning av aksjonærene. Målene som var satt kunne være uheldige, fordi de var basert på selskapets markedsverdi og ikke aksjekursen. Og selv om dette ikke var en direkte del av vår stemmebegrunnelse, så eide Musk en femtedel av selskapet – han skulle allerede ha sterk motivasjon til å skape verdier for aksjonærene.

Som aksjonær i nesten 9 000 selskaper verden over har Oljefondet en interesse av at lønnspakkene til ledere ikke blir uforholdsmessig høye. Dessverre har Tesla-pakken stått modell for andre tilfeller av betydelig verdioverføring fra aksjonærer til ledelse. Det blir kostbart for aksjonærene hvis lønnspakkene i ulike selskaper jekker hverandre opp. I tillegg kan det også påvirke det enkelte selskapet negativt. Det kan gå på motivasjonen løs for selskapets ansatte, der gapet mellom vanlige arbeidere og ledelsen blir altfor stort, eller det kan gi tap av selskapets og ledelsens omdømme.

Over tid har lederlønninger, særlig i USA, økt langt mer enn inflasjonen. I utgangspunktet er det styret som skal bestemme lønnen til administrerende direktør. Men med den lønnsspiralen som har vært i mange land, har flere land innført et system der aksjonærene skal stemme over selskapenes lønnspakker på generalforsamlingene.

Derfor stemmer vi nå hvert år på et høyt antall forslag om lederlønn. Det var tema på nær 3 900 generalforsamlinger i 2023. I utgangspunktet ser vi på strukturen til lønnspakken. Legger den for stor vekt på kortsiktig mål? Er det mulig å forstå hvordan lønnspakken virker? Kan måloppnåelsen påvirkes av ledelsen selv på utilsiktet måte?

Men i tillegg til å stemme mot lønnspakker vi mener har uheldig struktur, stemmer vi også mot der vi mener lønnsnivået er uforholdsmessig høyt.

Og da blir spørsmålet: Hvor mye er uforholdsmessig høyt? 10, 50, 100 eller 200 millioner kroner?

Det kan kanskje synes opplagt for oss i Norge at 200 millioner kroner i årslønn er for høyt. Men i 2023 var en typisk lønnspakke til administrerende direktør i de største selskapene i USA 156 millioner kroner.

For to år siden innførte vi derfor et system, der vi stilte ytterligere krav til alle lønnspakker som er uvanlig kostbare målt i dollar og størrelsen på selskapet eller i forhold til konkurrentene. Vi vurderer her særskilt om pakken er godt begrunnet og vi forventer i utgangspunktet en mer langvarig ventetid for utlovede aksjer enn de tre årene som er vanlig i USA.

Og mange selskaper er opptatt av hvordan vi stemmer. Da vi for noen år siden stemte mot lønnspakken til CEO i Microsoft, ble vi kort etter bedt om innspill til hvordan de kunne endre lønnspakken, slik at vi kunne stemme for året etter.

Rettssaken mot Elon Musks lønnspakke ble anlagt av en aksjonær som mente at pakken var uforholdsmessig høy. Aksjonæren vant frem og fikk kjent lønnspakken ugyldig basert på en fairness-standard. Det ble også lagt vekt på at styret som hadde foreslått lønnspakken, ikke var uavhengig av Musk og ikke hadde gitt aksjonærene tilstrekkelig informasjon.

Saken er anket. Men i mellomtiden er det en ny generalforsamling i Tesla den 13. juni, hvor aksjonærene igjen skal stemme over lønnspakken fra 2018.

Og hvordan stemmer Oljefondet?

De som følger oss tett, vet at vi legger ut stemmen vår fem dager før generalforsamlingen, med en forklaring i de tilfeller vi stemmer mot styrets anbefaling.

I dag har vi lagt ut stemmen vår, hvor vi igjen stemmer mot Elon Musks lønnspakke.

Til tross for en fantastisk verdiskapning på selskapet siden 2018, fra 450 milliarder kroner til nesten 6000 milliarder kroner i dag, har vi samme begrunnelse som da vi stemte imot i 2018. Vi mener at lønnspakken er uforholdsmessig høy, med for stor utvanning av aksjonærene, og den har feil struktur i forhold til hva som er mål for utbetaling.

Vi har hatt god dialog med Tesla, inkludert styreleder, både på dette og andre saker. Uavhengig av resultatet av generalforsamlingen, vil vi fortsette vår tette dialog med selskapet.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

• 

  Martin Schütt

  Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.