– Det begynte med at du skal ta av deg alt, helt til du har ingenting igjen.
Sheena Eileen Sanden beskriver prosedyren for nakenvisitasjonene. Fra hun kom inn i Bergen fengsel høsten 2018, etter flere alvorlige brannstiftelser, og frem til fengselet avsluttet praksisen i august 2020, måtte Sanden kle seg naken over 300 ganger.
– Så ser de gjennom alle klærne dine. Og så skal du bøye deg helt ned i hockey, vise fotsålene, løfte puppene, løfte armene, de skal se inn i munnen din og av og til kjente de gjennom fletten min, forteller Sanden.
– Det var utrolig krenkende og ydmykende.
Statssekretær John-Erik Vika (Sp) sier til VG at praksisen med rutinemessige nakenvisitasjoner er avlsuttet etter høyesterettsdommen. Les hele hans tilsvar lenger nede i saken.
«Hockey» er en dyp knebøy. Formålet var å kunne se om de innsatte hadde skjult noe i underlivet eller rumpa. Når Sanden hadde mensen, måtte hun også ta ut tampongen foran betjentene. Dette bestred staten da saken gikk for retten.
– Du føler deg liten, som om du ikke har noe kontroll over hverken deg selv eller kroppen din.
– Det er sånn at du gruer deg til å få besøk av familie og barna dine. Du vil jo se dem, men du må gjøre nakenvisitasjonen og så prøve å glemme den når du går til besøk. Så må du gjøre en ny visitasjonen igjen etterpå.
I mars 2024 slo Høyesterett det fast
: Nakenvisitasjonene brøt med Sanden og to andre innsatte sine menneskerettigheter.Nå har Sanden saksøkt staten på ny.
– Skremte livskiten ut av meg
Dette søksmålet handler om de fem ukene hun ble holdt innelåst på en celle store deler av døgnet. Ifølge advokaten satt hun mellom 17–22 timer isolert hver dag. VG har sett dokumentasjon på at Sanden satt mye isolert på cellen i perioden.
– Det brøt meg fullstendig sammen. Jeg trodde ikke jeg skulle bli normal igjen, i det hele tatt.
Rundt tre dager etter at hun ble plassert på cellen, begynte hun å hallusinere. VG har sett dokumentasjon fra fengselsjournal og legejournal på at hun rapporterte om hallusinasjonene.
– Jeg begynte å se masse skygger overalt. På veggene, på taket, de beveget på seg og ble større. De skremte rett og slett livskiten ut av meg.
Hun beskriver skyggene som spiraler og larver som krøp langs veggene. Inne på cellen, ute i luftegården, inne på legekontoret. Skyggene fulgte etter, forteller hun.
– Har du noen gang sett skygger før?
– Nei, aldri opplevd det før. Jeg trodde ikke det skulle gå vekk igjen heller, egentlig. Det ble så grådig reelt.
Sanden ble i 2018 dømt til seks års fengsel for flere alvorlige brannstiftelser og hærverk i september 2015. Dette er forhold hun angrer på i dag, forteller hun.
VG møter Sanden i kontorene til Elden Advokatfirma i Bergen. Her sitter hun sammen med advokat Maria Hessen Jacobsen og advokatfullmektig
Lydia Nagy Molvær.– Helt uakseptabelt
– Det er snakk om omfattende og helseskadelig innlåsing. Det er et omfattende problem i kriminalomsorgen, som vi har kritisert i 30 år og hvor de rettslige grensene er veldig uklare, sier Hessen Jacobsen.
Hun sier grensen for hvor lenge en innsatt kan sitte isolert på en celle av gangen, har blitt flyttet av Høyesterett tidligere. I 2019 satt Høyesterett grensen for faktisk isolasjon til 22 timer.
– Dermed sluttet Bergen fengsel og andre å isolere i 23 timer. Men grensen for menneskerettsbrudd går ikke ved 22 timer. Når Bergen fengsel og andre fengsler låser folk inne i 21 timer og 45 minutter, så er det en ren omgåelse av den regelen Høyesterett har satt.
Hessen Jacobsen peker på at mange innsatte sitter mye isolert hele soningstiden i fengsel.
– Det er så helseskadelig og så dårlig samfunnsøkonomi. For mange er det også menneskerettsstridig. Du kan ikke låse folk inne til de hallusinerer uten at det blir satt en menneskerettslig skranke for det. Det er helt uakseptabelt.
Hessen Jacobsen sier hun tror den omfattende isoleringen handler om ressursene fengslene har.
– De ønsker å rehabilitere, men det de gjør er å ødelegge. De lager syke folk, eller gjør syke folk enda dårligere.
– Ble kjempedårlig
Sanden ble syk i tiden hun satt på cellen. Etter en legetime i perioden noterte legen at hallusinasjonene sannsynligvis kom fra å sitte isolert:
«Helt ute av seg. Skjelven og veldig stresset. Ser skygger som beveger seg rundt på legekontoret. (...) Sannsynligvis isolasjonsbetinget. Hallusinose og stemmehøring.»
Sanden ble satt på en rekke medisiner for å dempe symptomene.
– De satt meg på antipsykotikum, og beroligende hver tredje time hele døgnet. Og hva mer? Smertestillende for hoftene ...
– Jeg ble kjempedårlig i kroppen. Hoftene stivnet, og knærne, jeg hovnet opp i anklene og føttene på grunn av medisinene. Fikk vondt i kroppen generelt fordi du enten ligger på en seng eller sitter på en stol. Og jeg var mye under dynen i mørket på grunn av skyggene.
VG har sett dokumentasjon på at Sanden mottok disse medisinene i perioden hun satt isolert.
Sanden sliter fortsatt i dag med ettervirkningene fra de fem ukene hun var isolert. Hun går til fysioterapeut for hoftene og har mye angst, forteller hun:
– Jeg kan ikke sove med døren lukket, og jeg kan ikke gå på toalettet med døren lukket. Jeg får angst hvis noen ringer eller banker på. Da åpner jeg ikke døren, engang. Angsten spiser meg opp.
– Jeg fikk påvist komplekst PTSD like etter soningen.
Sanden har bagasje fra tiden før fengselet også. Hun har blant annet en personlighetsforstyrrelse og ADHD, og sto i en livskrise i tiden før fengselsoppholdet, forteller hun. Utfordringene hun opplever, kan derfor ikke isolert knyttes til tiden hun satt mye isolert. Men angst knyttet til lukkede dører og uventet besøk, er nytt for henne, ifølge Sanden.
– Fengselet visste om disse forholdene, noe som plasserer henne i «sårbar»-gruppen, sier advokat Hessen Jacobsen. Hun mener Sandens bakgrunn tilsier at Bergen fengsel burde vært særlig varsomme.
– Skrev noe idiotisk på veggen
Sanden tilbrakte mesteparten av soningstiden sin i avdeling C, hvor hun gikk på skole for å bli kokk og tilbrakte mye tid i fellesarealene. Avdelingen hadde et eget kjøkken og en liten stue med stort spisebord og sofakrok.
– Her lager vi mat, spiller spill, strikker, forteller Sanden.
Våren 2021 kom Sanden i en konflikt med en av de ansatte på avdelingen. Hun skrek til betjenten «gå og heng deg».
I en hendelsesjournal VG har fått innsyn i, står det journalført at Sanden «fikk beskjed om at hvis hun fortsatte å si slikt til betjenter så ble hun flyttet ned til A-vest».
Noen dager senere skrev Sanden på toalettveggen at fengselsbetjenten «er en jævla fitte», «en drittkjerring» og «en død bitch». En annen innsatt skrev «R.I.P. [initialene til betjent]», ifølge Hessen Jacobsen.
Ikke lenge etterpå ble hun flyttet til avdeling A i fengselet – den med høyest sikkerhet.
– Ja, jeg skrev noe idiotisk på doveggen. Og det er derfor jeg havnet på A, slik jeg har forstått, sier Sanden.
– Jeg la meg flat og prøvde å si unnskyld og gjøre opp for meg. Jeg pleier ikke å gjøre sånne ting, jeg er flau over det ennå.
– «Skjult avstraffelse»
– Jeg tror jeg skal være så frisk at jeg kaller det «skjult avstraffelse», sier advokat Hessen Jacobsen.
– Det er i hvert fall en praksis som muliggjør skjult avstraffing. Det å disiplinere innsatte ved å sende dem ned på å isolasjon, det er påføre dem helseskade hvis de oppfører seg ugreit.
Det ble ikke truffet et vedtak da Sanden ble flyttet til den nye avdelingen. Kriminalomsorgen region vest ga senere medhold i at det skulle bli truffet et vedtak.
«Sikkerhetsmessige hensyn»
I en uttalelse VG har fått se, begrunner Bergen fengsel flyttingen av Sanden med «sikkerhetsmessige hensyn», for å ivareta den ansatte betjenten på avdeling C. Fengselet bestrider at flyttingen var en reaksjon for å straffe dårlig atferd. Fengselet beskriver Sandens oppførsel som «grovt sjikanerende» og mener utsagnene kunne oppfattes som drapstrusler.
Disse ble også anmeldt til politiet – to uker etter at Sanden kom ut av lukket avdeling. Politiet henla anmeldelsen.
– Jeg forstår ikke det ekstreme behovet for å «ta henne». Hva er det som gjenstår av behov etter å ha stengt henne inne i fem uker?
Hessen Jacobsen understreker at Sandens oppførsel var uakseptabel.
– Men det står ikke i noen som helst sammenheng med reaksjonen hun får.
– Beinhardt
Det nye søksmålet er levert. Sanden gruer seg til nok en runde i retten.
– Det er beinhardt.
Samtidig tror hun erfaringen fra nakenvisitasjonssaken har forberedt henne. Denne gikk helt til Høyesterett – hvor Sanden og to andre fikk medhold i at de var blitt uttsatt for menneskerettsbrudd.
– Det føles veldig godt og jeg er veldig stolt over at jeg faktisk har klart det. Det er ikke lett å kjempe mot staten, sier Sanden.
– Nå håper jeg det kan bli bedre og at innsatte kan slippe å bli krenket, ydmyket og tråkket på på den måten.
Bergen fengsel har sluttet praksisen med nakenvisiteringer. Nå bruker fengselet en skanningmaskin som de innsatte må gå igjennom.
Sanden håper det nye søksmålet vil føre til at praksisen med isolering av innsatte opp mot 22 timer i døgnet tar slutt.
– Jeg er klar til å gå til krig mot staten, hvis det er deg jeg må.
Sanden kikker bort på advokaten sin.
– Så lenge jeg har Maria og dem da.
«Viktig for regjeringen»
I søksmålene er det den norske staten som saksøkes, ikke Bergen fengsel. Fengselet har ikke ønsket å kommentere saken, eller svare på spørsmålene til VG. I en uttalelse sier assisterende fengselsleder, Ivar Jensen, følgende:
«Den ene saken er avsluttet i domstolene, og vi har ikke ytterligere kommentarer til den. Den andre vil ved en behandling i domstol bli grundig belyst der, og kriminalomsorgen ønsker ikke å forhåndsprosedere den i pressen. Vi kommenterer den derfor ikke».
Statssekretær John-Erik Vika (Sp) skriver på e-post til VG om nakenvisiteringene:
«Vi har tatt Høyesteretts avgjørelse til etterretning og vil sørge for at føringene som gis følges opp i kriminalomsorgen. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi vil understreke at praksisen med rutinemessige kroppsvisitasjoner som var gjenstand for Høyesteretts vurdering i denne saken, ble avsluttet i 2020.»
VG har spurt om regjeringen ønsker å beklage til Sanden og de andre innsatte for de menneskerettsstridige nakenvisitasjonene de ble utsatt for. Det har ikke justisdepartmentet svart på.
Vika ønsker ikke å kommentere isolasjonssaken til Sanden konkret.
På generelt grunnlag sier han at det er viktig for regjeringen å redusere omfanget av isolasjon og å sikre at alle innsatte får tilstrekkelig menneskelig kontakt mens de sitter i fengsel.
Les hele svaret til John-Erik Vika (Sp) her:
På generelt grunnlag er det viktig for regjeringen å redusere omfanget av isolasjon og sikre at alle innsatte får tilstrekkelig menneskelig kontakt mens de sitter i fengsel. For å oppnå dette, har vi blant annet sendt på høring forslag til lovendringer som skal avhjelpe problemene med isolasjon. Vi har blant annet foreslått å lovfeste at kriminalomsorgen skal legge til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Vi har også foreslått strammere og tydeligere vilkår for å utelukke innsatte fra fellesskapet, og å lovfeste at alle innsatte daglig skal sikres tilgang til minst to timer meningsfylt kontakt med andre personer. Videre ble det foreslått at kriminalomsorgen skal arbeide for at innsatte kan tilbringe åtte timer utenfor cellen hver dag.
Arbeidet med oppfølgingen av høringsinnspillene til forslagene er i sluttfasen, og det tas sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av våren 2025.
Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning til å følge opp de innsatte. En del innsatte har sammensatte og komplekse psykiske lidelser som vanskeliggjør fellesskap med andre innsatte. God oppfølging av innsatte med psykiske lidelser er viktig både for rehabiliteringen av den enkelte og av hensyn til samfunnsvernet. Derfor har regjeringen prioritert grunnbemanning i budsjettene de siste to årene, senest i budsjettet for 2024, sammen med flere tiltak rettet mot psykisk syke innsatte. Dessverre har kostnadsvekst kommet på toppen av mange år med kutt under forrige regjering, og gjort hverdagen svært vanskelig i mange fengsler. Vi ønsker derfor å bedre den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen, men det krever arbeid over tid.