Utrygg seilas med Solberg og Støre

Forsvarspolitisk tok Stortinget et svært viktig skritt da det 4. juni stille seg enstemmig bak og styrket regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret. Sikkerhetspolitisk har vi derimot et stykke igjen å gå. Kan opptakten til Titanics tragiske havari for mer enn 110 år siden lære oss noe?

STØ KURS: – Kapteinene Solberg og Støre har nok informasjon, og de analyserer riktig. Likevel holder de stø kurs og fart, og ønsker ingen Europa-debatt. Foto: Javad Parsa / NTB

søndag 16. juni kl. 17:19

<-HELGE ARNLI

sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

21 norske passasjerer omkom da Titanic forliste natt til 15. april 1912.

Ettersom kapteinen unnlot å utløse havarialarmen, forble våre landsmenn – som hovedsakelig reiste på 3. klasse – blant skipets minst opplyste og mest utsatte. La oss begynne med et fiktivt telegram fra en vilkårlig reisende:

«Hei, tante! Vi koser oss under overfarten. I går seilte vi fra Queenstown, og Ole har kjøpt billetter til en konsert om noen dager. Forleden traff vi en litt urolig rormann. Broen har fått varsel om isfjell langs ruten, men kapteinen hevder at alt er greit. Han sier at han har dreid litt sørover. Titanic holder nå stø kurs og fart mot New York! Vi ses snart!»

Passasjerens påstand om et bekymret besetningsmedlem er kanskje noe overdrevet. Mannskapet var heller stolte av, og stolte på både det «usenkbare» skipet sitt og den erfarne kapteinen der de la ut fra Southampton 10. april.

Få ombord hadde informasjon som ledet dem til å stille spørsmål ved fartøyets eller egen sikkerhet under seilasen. I vår tid og historie representerer dette de optimistiske 1990-årene.

Radiooperatørene på Titanic mottok riktignok varsler om isfjell underveis, og disse ble videresendt til broen. Kaptein Edward J. Smith la om kursen litt sørlig før han fortsatte mot New York med stø kurs og fart.

Han satte også utkikk, men deres jobb ble vanskeliggjort av marginale lys- og værforhold – det var krevende å spotte isfjell. Vi har nå passert 11. september 2001 og terroren i USA. 

Utover kvelden 14. april mottok Titanic advarsler fra flere nærliggende fartøy om tettere is, men ingen av disse ble formidlet til broen.

Radiooperatørene var for opptatt med å ivareta velstående passasjerers kommunikasjon, som vårt fiktive telegram.

Tilbake til nåtiden har vi nylig gjennomlevd en pandemi, og Russland har invadert Ukraina.

Rett før midnatt traff Titanic et isfjell før det forliste noen timer senere.

Vi er bedre stilt i dag. I motsetning til utkikkene på Titanic, er alle oppmerksomme på de pågående konfliktene i vårt nabolag. Vi fortviler over den globale temperaturøkningen, og vi beskytter oss mot datavirus.

Dessverre virker kaptein Støre likeså opptatt av å berolige sin regjeringspartner og befolkningen generelt, som Titanics radiooperatører var med telegrammene.

Alarmen står urørt.

På samme måte som kaptein Smith ble frifunnet av dommer sir John Charles Bigham i mai 1912, kan langtidsplanen for Forsvaret være nok til å berge våre topp-politikere gjennom en fremtidig undersøkelseskommisjon.

Mest kritikk fikk et nærliggende fartøy for ikke å ha kommet Titanic til unnsetning. Vi kan alltids skylde på svenskene dersom det går galt.

Kaptein Solberg og Støre har nok informasjon, og de analyserer riktig.

Hele fire regjeringsoppnevnte kommisjoner; Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Koronakommisjonen og EØS-kommisjonen, har understreket viktigheten av et tettere samarbeid med EU for å gjøre oss tryggere.

Likevel holder de stø kurs og fart, og ønsker ingen Europa-debatt.

Så snart orkesteret spiller salmen «Nærmere deg, min gud», bør vi ta på redningsvest.

Men det er kanskje dumt å ta sorgene på forskudd. Det går jo som regel bra, og vi har Nato i ryggen. Lisboatraktatens klausuler om gjensidig europeisk støtte og solidaritet er ikke for oss. Trygg seilas!

PS! Det spekuleres heftig i orkesterets siste nummer før Titanic sank. «Nærmere deg, min gud» er den salmen som oftest trekkes frem.