Unio med mistillit til Rikslønnsnemnda – ber Stortinget opprette ny nemnd

Unio hadde streikemarkering foran Stortinget 28. mai. Nå ber de Stortinget gripe inn. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Unio vil ikke at konflikten skal gå til den vanlige lønnsnemnda, slik arbeidsminister Tonje Brenna har lagt opp til. De vil ha en ny.

• Marie Dreyer Bakken
• Emma Fondenes Øvrebø
• Ola Haram

Kjernen i konflikten er om det skal være én eller flere hovedtariffavtaler i staten. LO mener det første, mens Akademikerne og Unio mener det siste.

Både LO og Staten har faste representanter i Rikslønnsmenda, som saken skal videre til nå.

Derfor har ikke Unio nå tillit til nemnda i denne konflikten. De ber Stortinget nedsetter en ny, nøytral nemnd.

– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Dette har i større grad vært en politisk prosess, enn en forhandlingsprosess. Regjeringen har prøvd å presse oss på plass med LO som heiagjeng, sier sier Ragnhild Lied, leder for Unio, til VG.

<-Ragnhild Lied

Leder Unio

– Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger, sier hun til Aftenposten som først omtalte saken.

Lied mener det er viktig at de kommer tidlig med et signal om at de krever en nøytral nemd:

– Vi vil selvsagt være tydelig overfor Stortinget når de skal behandle saken. Allerede nå sender vi ut signalet om at det må bli satt en ny upartisk nemd.

Hva betyr det at en streik kan bli løst med tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd er en mekanisme der regjeringen kan tvinge en slutt på streiken og bestemme lønnsoppgjøret gjennom en nemnd. Dette skjer vanligvis når en streik anses som skadelig for samfunnet, for eksempel hvis den påvirker kritiske tjenester som politi og helsevesen.

Dette er feiden

• Etter at det bare hadde vært en lønns- og arbeidsavtale i svært mange år, fikk Akademikerne under Solberg-regjeringen i 2016 forhandlet frem en egen avtale i staten.
• I 2022 hoppet Unio over fra avtalen som LO Stat og YS Stat har, til avtalen til Akademikerne. Sammen ble da Unio og Akademikerne størst i staten.
• Det er dette som er stridens kjerne. Støre-regjeringen anklages av de streikende for å ha gitt signaler til de statlige forhandlerne om at staten er best tjent med at de går tilbake til en avtale i staten, slik LO vil.
• Det var for å hindre det, at Akademikerne og Unio gikk til streik.

Unio-leder Ragnhild Lied (f.v.), forhandlingsleder for Unio stat Guro Lind, leder av Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen og leder av Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold etter Unio og Akademikernes streikemarkering foran Stortinget 28. mai. Foto: Beate Oma Dahle / NTB