Undersøkelse om klimaprotester: Stor motstand mot suppekasting

– Det vi ser er at det er egentlig bare én form for protest som folk helt tydelig støtter, og det er ikkevoldelige demonstrasjoner, som demonstrasjonstog, sier Thea Gregersen, forsker ved Norce.

– Men når det kommer til alle de andre formene for protest, er det flere som er negative enn positive.

Som del av en større studie, har hun og kollegaer spurt nordmenn om deres holdninger til forskjellige typer klimaaktivisme.

• Bare til sammen 9 prosent støtter eller støtter sterkt å avbryte sport eller kultur, mens 76 prosent motsetter eller motsetter seg sterkt.
• Å kaste mat eller maling på kunst får 2 prosent støtte, 93 prosent motstand. Bare voldelige protester får mer motstand.

Lettest å ignorere?

Skolestreik og sperring av veier får mer støtte, men har fortsatt et solid flertall av motstand, viser undersøkelsen.

Folk er typisk mer negative til aktivisme når de ikke ser sammenhengen mellom protestformen og saken, forklarer Gregersen.

– Disse resultatene kan jo indikere at folk ikke helt ser hva det å ødelegge kunstverk eller stoppe sportsarrangementer har med klima å gjøre. Men kanskje det er litt mer forståelse for skolestreik, hvor det er unge som protesterer for fremtiden sin? Eller til og med blokkering av veier, hvor det handler om bil og utslipp, sier hun.

Aktivister fra organisasjonen Stopp oljeletinga prøvde å lime seg fast i ramma til Munchs «Skrik» i 2022. Protest knytta til kunst er svært upopulært blant de spurte.

Just Stop Oil i England kastet suppe på Van Goghs "Solsikker" i 2022.

Letze Generation (Den siste generasjonen) tok seg inn på et skirenn i Østerrike i 2023.

Støtten på 64 prosent til demonstrasjonstog kan ha sammenheng med at det er kjent form for protest som er brukt i mange sammenhenger.

– Det kan virke som den typen aktivisme som får mest støtte, er den det er lettest å ignorere?

– Ja, det er jo en måte å si det på. At demonstrasjoner ikke er så forstyrrende for folk flest, da trenger man ikke forholde seg til det på samme måten. Samtidig er det mer motstand mot å kaste maling på kunstverk enn blokkering av veier, sier Gregersen.

– Ikke viktig å være populære

– At det er kontroversielt med skolestreikerne for eksempel, som var ekstremt viktige og har fått enorm støtte, sier jo ganske mye om oss nordmenns klimaholdninger, sier Jonas Kittelsen i Extinction Rebellion (XR).

De står bak en rekke kontroversielle klimaaksjoner. Senest møtte de opp på energimessa ONS i Stavanger med Greta Thunberg og 100 andre aktivister.

Han er ikke overrasket over at det skaper reaksjoner. Han har fått flere hatmeldinger etter stuntene i Stavanger.

– Er det viktig for dere å være populære?

– Nei. Hvor mye politisk endring man skaper er viktigere enn hvor godt likt vi er.

– Arbeiderbevegelsen gikk i tog, men for å få åttetimersdagen og streikeplikt, så var de også ulydige.

Folk kan være svært negative til aktivistene og deres aksjoner, men det skader ikke nødvendigvis selve saken, skriver eksperter i protestbevegelser, politikk og psykologi i Nature.

– Og det er jo derfor noen ganger aktivistene nettopp gjør den avveiningen at det er verdt å være litt upopulær i øyeblikket for å skape blest, sier Gregersen.

– Polariserende

Rett etter XRs forsøk på å legge en demper på oljefesten i Stavanger, gikk det en fredelig klimamarsj gjennom Oslo og flere andre byer. Arrangert av Natur og Ungdom (NU) sammen med fagbevegelse, leger, sykepleiere og bønder.

– Vi marsjerte for å vise at vi er villige til å snakke sammen på tvers og stå i solidaritet med hverandre. Ved å støtte klimatiltak som er rettferdige på ulike måter for ulike deler av samfunnet, sier Tale Løkeland Ryste, nestleder i NU.

Akkurat den ene typen klimaaksjon et flertall av nordmenn liker, ifølge undersøkelsen.

– Jeg skulle ønske at media var bedre på å dekke det faktiske engasjementet som finnes rundt omkring i befolkningen. Ikke bare de som aksjonerer med mer ekstreme metoder, fordi det også kan virke litt polariserende, sier hun.

Det store dilemmaet

Spol tilbake noen år, og skolestreiker og klimabrøl var på høyden. Det folkelige engasjementet og mediedekningen har avtatt siden.

Men utslippene fortsetter, ekstremværet fortsetter, og temperaturrekordene ryker en etter en.

Ifølge tidligere forskning kan det føre til at aktivistenes metoder eskalerer for å få gjennomslag, forklarer Gregersen.

Men det er også forskning som viser at dersom aktivismen blir for ekstrem, kan det føre til at folk slutter å identifisere seg med protestbevegelsen, og at støtten til saken reduseres.

Alt dette representerer et stort og kjent dilemma for mange aktivister:

– Hvor viktig er det å få oppmerksomhet, og i hvilken grad kan man skade saken ved at folk er negative til det man konkret gjør?

Ikke redd for å tråkke på tær

NU og XR understreker at de støtter hverandre og deler den samme desperasjonen om å kutte utslipp.

– Jeg tror at våre demonstrasjoner og brede bevegelser kan spiller deres aksjoner gode, og at deres aksjoner er med på å skape et momentum for våre demonstrasjoner, sier Løkeland Ryste.

NU viser til seiere som i Lofoten, Vesterålen og Senja, Wisting-feltet og Fosen-saken. Et viktig mål for XR er å sette dagsorden. Kittelsen sier aksjonene i Stavanger ble dekket i over 100 artikler.

Samtidig stemmer bare en liten andel nordmenn på partier som vil stanse ny oljeleting, en viktig enkeltsak for begge grupper.

– Frykter dere at folk har sett dere og hørt hva dere har å si, men bestemt at de ikke bryr seg?

– Jeg tror folk forstår veldig godt hva som er i ferd med å skje, spesielt når ekstremvær kommer opp. Derfor er det så viktig at vi vekker folk og sier igjen og igjen hvor alvorlige ting er, sier Kittelsen i XR.

XR vil fremover fokusere på det de kaller fossilmakta, blant annet oljeselskaper og politikere. Ifølge en mindre amerikansk undersøkelse, kan det tyde på at det er mer støtte for aktivisme mot folk og institusjoner som blir ansett som ansvarlige for klimaendringene.

Men Kittelsen mener at det også er et behov for aksjoner som kan påvirke vanlige folk

– Den omstillingen som må til er så konfliktfylt, at hvis vi er redde for å tråkke noen på tærne, vil vi aldri komme noe sted.