Merkel ble advart: Slik skulle Putin forhindre Ukrainas vei til Nato

3 hours ago 2

Angela Merkel avslører nå hvor hardt Russlands president Vladimir Putin allerede i 2008 lovet kamp mot et fremtidig Nato-medlemskap for Ukraina.

Alf Bjarne Johnsen

Torsdag 28. november kl. 02:00

Kortversjonen

Angela Merkel avslører i sin selvbiografi «Frihet» at Russlands president Vladimir Putin allerede i 2008 lovet kamp mot et fremtidig Nato-medlemskap for Ukraina.
Merkel skriver at Putin sa til henne at han ville forhindre Ukraina fra å bli Nato-medlemmer.
Merkel og Frankrikes daværende president Francois Hollande gjorde alt de kunne i 2008 for å hindre at Ukraina og Georgia fikk status som kandidat-medlemmer i Nato, slik USAs president George W Bush ønsket.
I selvbiografien kommer det fram at Merkel knapt angrer på noe av det hun sto for eller gjorde gjennom de 16 årene som kansler.

Merkel, som var forbundskansler i Tyskland i 16 år fra 2005 til 2021, er denne uken ute med sin selvbiografi «Frihet». Boken utgis samtidig i en rekke land, også på norsk.

I boken skriver hun langt og grundig om Nato-toppmøtet i Bucuresti i 2008, da alliansens toppledere samlet seg om formuleringen om at både Ukraina og Georgia «vil bli medlemmer av Nato», men uten å tidfeste dette.

For Putin var «et ja til NATO-medlemskap for begge landene, en krigserklæring», skriver Angela Merkel.

Og hun refererer til noe Putin sa direkte til henne på et senere tidspunkt:

«Du kommer ikke til å være forbundskansler i all evighet. Og da blir de Nato-medlemmer. Og det vil jeg forhindre», sa Putin.

Putin har senere begrunnet full-invasjonen i Ukraina i 2022, blant annet med at Russland måtte hindre at Ukraina ble medlem i den vestlige forsvarsalliansen.

Kjempet mot Nato-status

Fire måneder etter Bucuresti-vedtaket sendte Putin sine soldater inn i Sør-Ossetia regionen i Georgia. I 2014 tok Russland kontroll over den ukrainske Krim-halvøya og støttet et russisk-vennlig opprør i landets østlige regioner.

Og i februar 2022, for litt mer enn 1000 dager siden, startet Russland den pågående invasjonen i Ukraina.

Angela Merkel skriver at hun og Frankrikes daværende president Francois Hollande gjorde alt de kunne i 2008 for å hindre at Ukraina og Georgia fikk MAP-status som kandidat-medlemmer i Nato.

De to europeiske lederne hadde bestemt seg foran 2008-møtet: De ville ikke akseptere planen til USAs president George W. Bush, som ønsket å gi de to landene MAP-status (Membership Action Plan) - det siste formelle steget før et fullt medlemskap.

Nektet å gi seg

Bush hadde varm støtte fra de nye medlemslandene i Øst-Europa. Men Merkel nektet å gi etter. Hun viste til at befolkningen i de to landene var splittet i valget mellom øst og vest.

Hun mente det var umulig å utvide Nato ytterligere østover, uten å ta hensyn til hvordan Russland ville reagere:

«Jeg mener det er en illusjon å anta at en MAP-status for Ukraina og
Georgia ville ha gitt beskyttelse mot Putins aggresjon», skriver Merkel.

Unngå konfrontasjon

Samtidig hadde hun ikke lyst til å gå inn i en «spektakulær konfrontasjon» med USAs president, skriver hun:

«Da det var min tur til å holde tale, lyttet han (Bush) oppmerksomt til meg. Jeg kastet et blikk på ham iblant mens jeg talte. For ikke å vekke inntrykk av at jeg aldri ville gå med på at Ukraina og Georgia ble innlemmet i NATO, sa jeg: «Også disse to landene kommer en vakker dag til å bli medlemmer av NATO.»»

En glatt løgn

Merkel og Putin hadde hyppige samtaler og møter gjennom hennes første tiår som forbundskansler i Tyskland.

Men 1. mars 2014 var denne tilliten brutt. Den dagen nektet Putin for at de grønnkledte og bevæpnede mennene som oppholdt seg i Øst-Ukraina faktisk var russiske soldater.

«Det kom snart for en dag at han hadde servert meg en glatt løgn. Jeg hadde ikke opplevd noe lignende i noen av våre tidligere samtaler.

Jeg brøt aldri kontakten med ham, det var ikke noe reelt alternativ for meg, men fra da av var relasjonen min med ham endret. Det ble slutt på de mellomstatlige konsultasjonene mellom Tyskland og Russland» skriver Merkel.

Undervurderte Putin?

I boken er det tydelig at Merkel (70) knapt angrer på noe av det hun sto for eller gjorde gjennom de 16 årene som kansler. Hun angrer ikke på de åpne tyske grensene under flyktningkrisen i 2015, og heller ikke på at hun godkjente de omstridte gass-avtalene med Russland, som bråstoppet da Nord Stream kablene ble stengt, og senere ødelagt i en sabotasjeaksjon.

Om hun hadde undervurdert Putin?

– Nei det tror jeg ikke, sa Merkel til det amerikanske nyhetsnettstedet NPR denne uken.

– Derfor var jeg imot å slippe Ukraina inn i Nato for tidlig, i 2008. Jeg mente at vi måtte gjøre alt som var mulig for å finne fredelige løsninger, men jeg har aldri undervurdert ham. Jeg var bekymret or at vi kunne ende opp i en sterk konflikt. I 2022 så vi at det stemte, fortsatte hun.

Read Entire Article