Undersøkelse: 3 av 10 unge sier de har skada seg sjøl med vilje

Einar Martin Martinsen Mortensen bor i sokkelen på et hus i Steinkjer.

Han er engasjert i lokallaget til Mental helse ungdom, og frivillig under Steinkjerfestivalen.

– Jeg syns det er litt hyggelig å se på alt folket, se at de trives og passe på at de har det bra.

Når Einar forteller, snakker han gjerne med ei letthet i stemmen. Men det er en måte for han å la andre slippe og tenke på åssen han egentlig har det. Og at han er en del av en nedslående statistikk.

Dystre tall

– At det skulle stå så dårlig til, det overraska meg. Det sier Adrian Lorentsson som er leder for Mental helse ungdom.

De har fått Opinion til å lage en spørreundersøkelse blant over 1800 nordmenn mellom 16 og 36 år.

• 3 av 10 har skada seg sjøl uten å ha som intensjon å ta sitt eget liv. Det er klart flere kvinner enn menn som sier de har gjort dette.

• Mer enn 4 av 10 sier at de har hatt tanker om å ta sitt eget liv.

– Det er et uttrykk for at det er utrolig mange unge som har det veldig vanskelig. De tallene vi ser, er både dystre og nedslående, men tall til side handler dette om mennesker, sier Lorentsson.

Skada seg sjøl

På den venstre armen til Einar har han ei tatovering. Den dekker over alle arrene han har.

Det starta på barneskolen. Mens han satt på eget rom, fordi han sleit med dysleksi, fikk han tid til å stikke seg sjøl med noe skarpt. Igjen og igjen.

– Jeg trur jeg håpa å oppnå og gråte. Jeg tror det var det jeg lengta etter.

Han hadde en vanskelig barndom og måtte ta veldig mye ansvar hjemme. Da lærte han seg å stenge følelsene sine inne.

– Du skal ikke bli sint, du skal ikke bli for glad. Og du skal ikke gråte, for det tar i hvert fall lang tid.

Om det var noen som oppdaga at han skada seg sjøl på barne- eller ungdomsskolen, så var det ingen som greip inn, ifølge Einar.

På videregående eskalerte sjølskadinga. Han begynte å kutte seg sjøl i armen.

Einar har også hatt tanker om å ta sitt eget liv. To ganger prøvde han å gjennomføre det også, men blei redda.

Han har fått hjelp underveis. Han har både vært innlagt, og har avtale med en institusjon som han kan ringe om han trenger noen å snakke med.

– Jeg skulle så gjerne sagt at jeg ikke tenker på det i det hele tatt lenger. Men det gjør jeg. Jeg går kanskje maks tre dager uten å tenke over det.

Men, det er over to år sia han kutta seg sjøl. Samtidig er han bekymra over at det er mange andre som har det som han.

– Smerten fra å kutte seg kan overdøve de negative tankene, men det overdøver også alle de positive tankene.

Behandling hjelper

Anita Johanna Tørmoen jobber ved Nasjonalt senter for selvmords­forskning og -forebygging.

Hun sier at sjøl om det er noen svakheter ved spørreundersøkelsen som Mental helse ungdom har fått laga, så viser forskning fra både Norge og andre land at det har vært ei økning i sjølskading og sjølmordstanker de siste åra.

– Det syns vi er veldig alarmerende.

Hun sier at sjølskading, tanker om å ta sitt eget liv og sjølmordsforsøk kan ha flere funksjoner for den enkelte. Men det kan hindre folk i å forholde seg til følelsene sine.

– Vi trenger å ha tid og rom for å hjelpe unge mennesker til å komme ut av dette raskt. Det er det nettopp gjort studier på i Norge, hvor mye det betyr å komme inn tidlig i forhold til ungdom som driver med sjølskading, sier Tørmoen.

Hun sier at både venner og foreldre til de som sliter med sjølskading kan hjelpe ved å stille spørsmål og vise interesse.

– Snakk med vedkommende, hør etter: «Jeg ser at du har nye sår eller arr, og jeg vil gjerne høre litt med deg. Er det ting som ikke er så greit?»

I eget tempo

29 år gamle Elise sitter på en hvitmaltbenk i en park i Inderøy i Trøndelag. Hun har slitt med både spiseforstyrrelser, sjølskading og sjølmordstanker.

Hun forteller at sjølskadinga blei ei slags rutine.

– Det er ei kortsiktig løsning. Det hjelper ingenting på lang sikt.

Elise har fått oppfølging. Både innleggelser og samtaleterapi.

I dag er hun på et litt bedre sted, sjøl om det fortsatt er en vei å gå.

– Jeg prøver å jobbe med å ta det i mitt tempo og at jeg ikke skal bli et menneske som har et tilnærma normalt liv på ett år. Det har jeg ikke sjans til med utgangspunktet mitt. Men det er det jeg har lyst til.

– Søk hjelp

Einar på Steinkjer har fortsatt en vei å gå. Samtidig er han bekymra for andre som er i samme situasjon som han har vært: For han er det viktig å få sagt at du ikke er aleine:

– Jeg trur det er mange som går rundt og tenker at det er ingen som er sånn som meg. Men det er det jo absolutt. Det er noen som tenker og føler som deg.

Adrian Lorentsson i Mental helse ungdom er enig.

– Det kan være lett å få inntrykk av at det er helt umulig å få hjelp, og det er det ikke. Det viktigste budskapet mitt er, snakk med noen, søk hjelp. Hvis man slutter å søke hjelp fordi man er redd for ikke å få det, da garanterer man bare at man ikke får den hjelpen man trenger.