«The Perfect Couple»
Med: Nicole Kidman, Liev Schreiber, Eve Hewson, Dakota Fanning, Meghann Fahy, Michael Beach, Billy Howle, Jack Reynor, Sam Nivola, Ishaan Khattar, Isabelle Adjani
Amerikansk krimdrama i seks deler
Premiere på Netflix torsdag 5. september
Serieskaper: Jenna Lamia
Manus: Jenna Lamia, Alex Berger, Leila Cohan, Courtney Grace, Bruan M. Holdman, Evelyn Yves, basert på Elin Hilderbrands roman
Regi: Susanne Bier
I hjemlandet USA er Elin Hilderbrand kjent som dronningen av strandlektyre. Hun skriver romantiske romaner, gjerne med et krim-element, lette som badeballer. Bøker det er meningen at du skal lese under en parasoll på stranden, og som deretter skal stå og samle støv i bokhyllen på sommerstedet i et par-tre generasjoner.
Hilderbrand har vært i bransjen siden 2000. Ganske overraskende at det har tatt så lang tid å stable den første serien basert på en av bøkene hennes, fra 2018, på beina.
Men den som venter på noe teit, venter ikke forgjeves.
Greer Garrison Winbury (Nicole Kidman) er blitt rik på å forfatte nøyaktig den samme typen bøker som Hildebrand skriver i virkeligheten. Hun og mannen Tag (Liev Schreiber) eier en praktfull strandeiendom på øya Nantucket, et småby-ferieparadis på østkysten.
Eiendommen er nå full av festglade mennesker i kostbar lin og silke, og anledningen er en såkalt rehearsal dinner. En kvelden-før-kvelden fest forut for bryllupet som skal finne sted dagen etter (dette er noe amerikanere med for mye penger holder på med).
Det er sønnen deres Benji (Billy Howle) om skal smis. Den litt sarte, følsomme blant Greers og Tags’ tre sønner. De andre er den nevrotiske, snart myndige Will (Sam Nivola) og den eldre Thomas (Jack Reynor).
Sistnevnte har alle karakteristikaene vi forbinder med rikfolks-avkom. Han er frekk, udugelig og lat. Ja, og så er han gift med gravide Abbey (Dakota Fanning).
Benjis utkårede er Amelia (Eve Hewson – dattera til Bono!). En ringe zoolog, fra langt mer beskjedne kår enn sin kommende ektemann (nærmere bestemt Pennsylvania). Hun har «skutt gullfuglen»? Tja. Overfor venninnen og brudepiken Merritt (Meghann Fahy) uttrykker hun en viss tvil.
Merritts festkjole ser ut som den er laget av maritimt tauverk. Hun er en influencer, og som sådan litt slynete – en løs kanon. Vi bør også holde et halvt øye på disse personasjene i periferien:
Amelias foreldre (Dendrie Taylor og Michael McGrady). Winburyenes trofaste hushjelp Gosia (Irina Dubova). Benjis forlover Shooter Dival (Ishaan Khattar). Familievennen Isabel (Isabelle Adjani). Hun er fransk, og dermed også litt slynete.
Én av disse jeg nå har nevnt, kommer til å være død før hanen galer. Hvorpå vi skal få erfare at den utvidede Winbury-klanen er litt av en gjeng.
De er utro med hverandre på tvers av generasjoner og sosioøkonomiske klasser. Ingen av dem, med unntak av familiens overhode Greer, synes å gjøre det skapte grann. De er fæle mot hverandre.
Det «perfekte paret», Greer og Tag, har ikke vært i nærheten av perfeksjon på et par tiår. Hverdagene smøres med drinker, piller og marihuana. Spesielt Tag damper i vei i et heroisk tempo.
I tillegg er det hendelsen som Wilbury-barna omtaler som «the Mae thing». Samt den mystiske Broderick Graham, som ringer Greer til alle døgnets tider.
Det er mer enn nok for de to politietterforskerne (Michael Beach og Donna Lynne Champlin) å luke i. Hilderbrand og manusforfatterne konstruerer de underligste scenarier for å få absolutt alle til å se mistenkelige ut. For deretter å la plottrådene renne ut i sanden.
Stakkars Amelia er i ferd med å gifte seg inn i et galehus. Enda godt at det er et så innmari fint hus. («The Perfect Couple» er, som de fleste strømme-serier med Nicole Kidman i nyere tid, vel så mye eiendoms- og luksuspornografi, som drama).
Den danske regissøren Susanne Bier, som en gang i tiden lagde gode, om enn overspente film-melodramaer i hjemlandet, vet at materialet er ytterliggående absurd. Ikke en gang såpeopera, men noe lavere og dummere. En ansamling latterlige kioskroman-intriger, seksuelle såvel som kriminelle – elendig krim og verre drama.
Varemerket hennes – nærbildene av tårevåte øyne og skjelvende lepper – er malplassert her. Men ellers gjør hun det eneste riktige: Sørger for at «The Perfect Couple» sakte, men sikkert degenererer til en slags bisarr, skrullete lifestyles of the rich and famous-komedie.
Regissøren deltar selv i den kleine rekkedansen som illustrerer tittelsekvensen, og som staver det ut i klartekst: Hva du enn gjør og ikke gjør, ikke ta «The Perfect Couple» alvorlig.
Schreiber er den eneste som nedverdiger seg til begå noenlunde seriøst skuespillerarbeid. Hewson (dattera til Bono!) er blek. Kidman er fryktinngytende isprinsesse-glamorøs. Men også så stram i maska nå, at hun sliter med å uttrykke noe annet enn en type stadig pågående bestyrtelse.
«The Perfect Couple» er dårlig. Ja, den er elendig – en bunnotering for alle impliserte. Men den vet det selv, og det hjelper litt. Den er ikke uten outrert underholdningsverdi.
Anmelderen har sett hele serien.