Frederik Svindlands roman «Jævelunge» er en rå oppvekstskildring fra et Grenland fylt av rus, vold, gode og dårlige venner.
fredag 30. august kl. 14:46Mange har minner fra oppveksten som gjør en genuint sjokkert når man ser tilbake på dem, samtidig som det hele virket fullstendig normalt på tiden hendelsene fant sted.
«Jævelunge» er en hel bok av sånne minner.
Forfatter Frederik Svinland debuterte med romanen «Pelargonia» i 2016, som han ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris, og mottok Saabye-stipendet, for.
«Jævelunge» er hans fjerde roman.
Svindland er født i 1985, han vokste opp i Porsgrunn og «Jævelunge» er en «selvopplevd» roman med tunge innslag av Svindlands egen oppvekst.
90-tallet var virkelig noe helt for seg selv. Og noe som blir veldig tydelig etter å ha lest «Jævelunge» er at DÉT var Grenland og.
BOKANMELDELSE
«Jævelunge»
Forfatter: Frederik Svindland
Forlag: Cappelen Damm
Sidetall: 302
Sjanger: Roman
Pris: 399 kr.
Her, i den sørøstlige delen av Telemark, ligger Porgrunn og Skien. Og selv om byene kan virke såpass homogene fra utsiden at de er vanskelige å skille fra hverandre, så har de svære sosiokulturelle forskjeller på innsiden.
Og i Svindlands oppvekstskildring er det vel så ruskete i Grenland som på Grønland.
« ... en dag møtte jeg hvert fall Halvor og de, det var rundt den tida jeg oppdaga hiphop, jeg var tretten og shit went south etter det.»
I boken møter vi tenåringen Vitold, kalt Vito. Vito søker hele tiden ut av huset og ender opp i en gjeng med andre gutter som stort sett også bare henger ute.
Svindland skriver i et muntlig språk, lesset ned av populærkulturelle referanser. Vito er lidenskapelig opptatt av rap, noe foreldrene misliker sterkt, men som først og fremst bidrar til å redde ham fra å gå til grunne.
« ... greiene der var det eneste solide jeg hadde i livet, faen heller, det var kanskje det som redda meg til og med, holdt meg fast når alle andre rundt meg gikk i oppløsning.»
Frederik Svindland
Født 1985 i Bergen, oppvokst i Porsgrunn.
Gikk Forfatterskolen i Bø.
Debuterte som forfatter med romanen «Pelargonia» i 2016 - og ble for den nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris og tildelt Saabye-stipendet for årets beste debut.
Rohypnolen skyller inn over kystbyene, Vito og kompisene hans ruser seg, sloss, stjeler, de går med våpen på skolen, noen rundt ham dør, noen dreper – alt ifra de er i ungdomsskolealder.
De siste årene er det flere oppvekstskildringer av «problembarn» som har lykkes med å fange en genuin form på tid, stemning og sted, slik som TV-serien «Kids in Crime» og boken «Da vi var yngre» av Oliver Lovrenski.
«Jævelunge» er i likhet med disse en referansefest, men får ikke til helt samme tempo og driv.
Det tar litt tid før boken får en retning som virkelig hefter. Det muntlige språket der han skriver som de snakket, funker på sin side bra og gir boken en helt særegen form og autentisitet.
«Jævelunge» er på sitt beste når Svindland viser betydningen av å bli sett og tatt på alvor, og hvor mye enkelthendelser og enkeltindivider kan ha å si.
Ikke minst for en ungdom som omgivelsene tilsynelatende har avskrevet som ubrukelig.
Vito både ødelegges og reddes av skolen. Han er ekstremt irriterende for store deler av sine omgivelser, en typisk jævelunge, som det samtidig er vrient å ikke la seg underholde av.
Å skulle finne seg selv i ekstremt kaotiske omgivelser er mildt sagt vrient. Men oppe i alt alvoret er det definitivt også gøy å lese om de gjenkjennelige følelsene Vitold baler med mens han befinner seg i både helt normale og ekstremt unormale opplevelser for en fjortis på vei ut i livet.
«Jævelunge» er en både trist, sjarmerende og morsom beretning om hvor stor effekt miljø og enkelthendelser i et ungt liv kan få.