Tok senabort: – Jeg hadde ingen å speile meg i

– Da jeg dro fra sykehuset etter aborten, kjentes det ut som at jeg hadde mista et barn.

Signe Veierland Busch var litt over 20 uker på vei, da hun valgte avbryte svangerskapet. Jenta hun bar var alvorlig syk.

– Jeg lurte på om jeg holdt på å bli gal, og jeg hadde ingen å speile meg i. Så jeg visste ikke hva som var normalt å føle etter en sånn type abort. For vi hadde jo faktisk valgt det sjøl.

Hvert år tar om lag 12.000 kvinner selvbestemt abort i Norge. De fleste tar abort i uke åtte eller ni, men noen tar også abort av ulike årsaker etter uke 12. Det kalles senabort.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til ny abortlov at disse kvinnene skal ha to lovpålagte oppfølgingstimer i forbindelse med aborten. Det har fagfolk som jobber med kvinnehelse reagert på.

Det var også det regjeringen fikk mest kritikk for under den muntlige høringen til ny abortlov i forrige uke.

Foreslår lovpålagt hjelp

I dag er det noen sykehus som har egne sosionomer som snakker med kvinner før og etter en sen-abort.

Helse Sør-Øst har én, Stavanger sykehus sier i en e-post til NRK at de ikke har noen. På Sørlandet er det noen sosionomer, men de sier at det er for få og at behovet er stort.

Kristian Opphaug jobber ved Rikshospitalet og snakker med kvinner før og etter en senabort.

Opphaug mener de to oppfølgingstimene som foreslås er alt for lite.

– Det er knapt, altså. To vil kanskje bare åpne opp, at man får liksom begynt. Og så vil det bli udekka behov, da. Så det er ikke nok.

Helse- og omsorgsdepartementet sier i en e-post til NRK at fastlegene kan henvise kvinnene videre til vanlig psykologtjeneste om de trenger det. Opphaug mener mange ikke har råd til dette.

Svenskene og danskene har bedre tilbud

Norge skiller seg ut fra de andre nordiske landene i hvilken oppfølging som gis til kvinner som har tatt abort etter uke tolv.

Danske kvinner som har tatt senabort får dekket 60 prosent av kostnadene for opptil tolv oppfølgingstimer.

Myndighetene tilbyr gratis psykolog hvis man har moderat angst eller depresjon. Eller er under 24 år.

I Sverige får kvinnen og partneren støttesamtaler både før og etter en abort, uansett hvor langt i svangerskapet de har kommet.

I Sverige har kvinnene også lovpålagt rett til hjelp ved spontanabort.

Sender brev til politikerne

I Norge finnes det ett landsdekkende gratistilbud for kvinner som har vært gjennom en abort. Det er Stiftelsen Amathea.

– Jeg tror at for veldig mange kvinner i Norge, så er Amathea det eneste tilbudet man har på rådgivning.

Det sier Malin Stensønes, som er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Stiftelsen Amathea hadde ti kontorer i Norge, men er de siste årene kuttet ned til fire som er statsdrevet. De får om lag tre millioner kroner ekstra i statsbudsjettet, men det er lite i forhold til de sju millionene de allerede er kuttet med, mener Stensønes.

Leder av Amathea Andrea Skaarer Kreutz sier de ønsker seg tilbake til nivået før kuttene.

– Behovet for oppfølging er stort.

Helseminister Jan Christian Vestre sier alt handler om prioriteringer

– Det betyr at noen bevilgninger går opp, og noen bevilgninger går ned. Så er det vårt ansvar å sørge for at det gis god veiledning og oppfølging. Det skal vi sørge for at skjer, innenfor rammen av det offentliggjør. Men selvfølgelig også med gode samarbeidspartnere og medhjelpere, som også Amathea er.

Norske Kvinners Sanitetsforening sender nå et brev til alle politikerne på Stortinget der de ber om bedre lovpålagt oppfølging. To timer er ikke nok, mener generalsekretær Malin Stensønes.

– Vår opplevelse av det er at oppfølgingen er altfor svak og altfor tilfeldig, dessverre.

Signe sier mange kvinner som har tatt abort får beskjed om å henvende seg til helsestasjonen.

– Det siste stedet i verden vi ønsker å dra, er på helsestasjonen, hvor vi skal møte andre gravide og nyfødte babyer.