Tøff hverdag for SFO-ansatte: – De kommer og gråter

– Vi var 60 barn før sommeren. Nå er vi 80. Og vi har to færre voksne på SFO. Det betyr at vi har akkurat nok til å gi kjærlighet og omsorg. Men aktiviteter utover det, det får vi veldig sjelden til.

Annette Rasmussen er SFO-leder på en barneskole i Kongsberg. Hun er bekymret for de ansatte, og ikke minst for barna.

– Til tider så er vi bare tre voksne. Vi er aldri alle på plass.

– Hvor mange voksne bør det være for at det er forsvarlig?

– Jeg tenker at for at vi skal få til en god dag, så er det en seks -sju, svarer Rasmussen.

Hun forteller mange er veldig slitne, redde, og at de sier: «Vi er glade for at det gikk bra i dag òg. At barna har klart seg godt gjennom dagen».

– Det synes jeg er ganske bekymringsverdig, svarer Rasmussen.

Hilde Skullestad Stengelsrud er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Kongsberg.

– Flere barn, nedbemannet med voksne. Forstå det den som vil. Vi synes i hvert fall ikke det henger helt på greip, sier hun.

Færre voksne til å passe på flere barn

Fagforbundet uroer seg for utviklingen nasjonalt.

– Flere barn i SFO, men kvaliteten stuper.

Det melder Ingrid Wergeland, rådgiver hos informasjonsavdelingen hos Fagforbundet.

– Medlemmene våre som jobber på SFO, forteller om at det har blitt flere barn per voksen og at de ikke får gitt et godt nok tilbud.

Tall fra Utdanningsdirektoratet bekrefter bekymringen.

Siden 2021 har det blitt 21.427 flere barn, men kun 1837 flere ansatte.

Totalt sett har hver enkelt ansatt fått flere barn å passe på.

Frykter enda høyere sykefravær

Stengelsrud hos Fagforbundet uttrykker glede over at politikerne og utdanningsetatene har fokusert på SFO.

– Gratis kjernetid betyr flere barn. Det er vi òg veldig glade for. Men vi ser også at det er mindre inntekter til SFO, og da blir det færre ansatte.

Hun sier at mange SFO-ansatte kommer til henne med ett ønske: Flere kolleger.

– De har utdanning for å planlegge og gjennomføre aktiviteter, men får ikke brukt den som før. De ønsker seg en bemanningsnorm, men det er ingen nasjonale føringer på det.

Dem som rammest hardest, sier Stengelsrud, er elevene med spesielle behov.

– Da må vi bruke av bemanningen på SFO til å ivareta disse.

Hun forteller om generelt høyt sykefravær i kommunen, og at de SFO-ansatte gjør så godt de kan.

– Både SFO-ledere og ansatte kommer på kontoret og gråter, bekymret for at de ikke klarer å gjøre jobben ordentlig. Alle strekker seg så langt de kan. Utfordringen er at den strikken på et eller annet tidspunkt kanskje ryker. Det er det vi er redd for. At det skal bli enda høyere sykefravær, sier Stengelsrud.

Hun skulle ønske midlene var øremerket, og etterlyser en bemanningsnorm, slik de har i barnehagene.

– Og det samme som i skolen, hvor mange elever en lærer kan ha. Men i SFO, hva er forsvarlig drift? Hvor ligger lista? spør Stengelsrud.

Sier øremerkede midler ikke er løsningen

Kristin Holm Jensen er avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Hun forteller at de står overfor «betydelige utfordringer» med å rekruttere nok personell til mange viktige velferdstjenester, og at de er i en presset økonomisk situasjon.

– Dette løses ikke gjennom å øremerke midler til hver enkelt sektor, men vil bare innebære en sterkere statlig detaljstyring som gjør situasjonen mer krevende for kommunene.

Jensen sier at KS heller vil samarbeide med Fagforbundet og andre om tiltak for å sikre god nok bemanning både i SFO og andre tjenester

– For eksempel gjennom bedre kommuneøkonomi, rekrutteringstiltak og tiltak for å redusere sykefraværet.

Forventer at kommunen selv gir et godt nok tilbud

– Regjeringen har kompensert kommunene fullt ut for at alle elever på 1., 2. og 3. trinn fra høsten 2024 kan delta i ordningen med 12 timer gratis SFO i uken. Det innebærer at kommunene er kompensert for å ha samme bemanningstetthet i SFO som tidligere.

Det opplyser Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Er det øremerkede penger til gjennomføringen av den nye rammeplanen?

– Vi har nasjonale forventninger om at SFO-tilbudene skal oppfylle rammeplanen. Men kommunepolitikere har stor frihet til å bestemme hvilke ambisjoner de har for tilbudet barna får, og hvilken bemanning som trengs for å oppfylle det, svarer Skaar.

Hun sier at med flere SFO-barn, forventes det at kommunen fortsetter å gi det de mener er et godt tilbud.

– Økt deltakelse er finansiert, og kan ikke brukes som unnskyldning for å nedprioritere tilbudet til de yngste skolebarna etter skoletid.

– SFO har gitt inntektstap for kommunen

Line Spiten (H) er ordfører i Kongsberg.

Hun bekrefter en stor økning i antall SFO-barn etter det utvidede gratistilbudet, men sier at man ikke har justert bemanningen tilsvarende.

– Regjeringen står for ordningen, og dette blir finansiert over rammetilskuddet. Men finansieringen har ikke gått nøye inn og sett på hva en SFO-plass koster for Kongsberg kommune. Gratistid i SFO har gitt et inntektstap i kommunen.

Med utgangspunkt i kommunens økonomi og handlingsplan, opplyser Spiten følgende:

• Gratistid i SFO for 1. trinn fra skoleåret 22-23, og utvidet til å gjelde 2. trinn fra skoleåret 23-24, gir et inntektstap ut fra antall barn på SFO per september 2023, på 4,8 mill. kroner per år for 1. trinn, og 5 mill. kroner for 2. trinn.

– Kommunen kompenseres for noe av dette inntektstapet over rammetilskuddet, men enheten er ikke kompensert fullt ut for dette og gjør det utfordrende å drifte SFO-tilbudet.

Hun sier at mye av kommunens store økonomiutfordringer knyttes til demografien: Færre barn og unge, flere eldre.

– Hva vil du si til dem som gråter på jobb og kjenner på at de ikke strekker til?

– Jeg har stor forståelse for at det er tøft å stå i det. Gjennom opplysningene jeg har fått gjennom denne saken, vil jeg undersøke dette enda nærmere. Vi skal ta opp og se hvordan vi organiserer SFO på en best mulig måte.

– Kommer Kongsberg til å klare dette?

– Jeg har trua.