Tesla-aksjonærer vil nekte Elon Musk milliardlønn

En gruppe ber nå aksjonærer stemme imot Elon Musks omstridte gigalønn.

HOLDEN: Elon Musk har fremforhandlet gode betingelser. Foto: Johannes Christo / Reuters / NTB

Den 13. juni er det generalforsamling i Tesla. Etter den vil Tesla-guruen Elon Musk håpe å sitte igjen med en lønnsutbetaling på svimlende 56 milliarder dollar, eller snaue 600 milliarder kroner med dagens kurs.

Nå har Amalgamated Bank, SOC Investment Group og seks andre prominente Tesla-aksjonærer gått sammen for å oppfordre andre aksjonærer om å stemme ned den vedtatte lønnspakken, skriver Bloomberg.

Den rause lønningsposen ble vedtatt av aksjonærene i 2018. Avtalen strekker seg over 10 år, og innebærer at en rekke mål nås.

I april ba Tesle aksjonærene om å godta lønnspakken.

BREMS: Tesla hadde et godt 2023, men i år har det vært tyngre på børs. Foto: Pete Kiehart / Pete Kiehart

Lønnspakken har tidligere blitt annullert av en domstol i Delaware. Domstolen konkluderte med at utbetalingen ikke var i aksjonærenes beste interesse.

Musk er administrerende direktør i Tesla, i tillegg til å ha tilsvarende roller i fem andre selskaper – deriblant SpaceX og X/Twitter.

Gruppen som vil stemme imot utbetalingen mener Musk er distrahert av rollene han har i de andre selskapene.

– Tesla lider av styringssvikt. Dette krever umiddelbart vår oppmerksomhet og handling, skriver aksjonærgruppen i et brev gjengitt av Bloomberg.

Musk mener saken handler om hvor stor innflytelse han skal ha gjennom stemmerettigheter i Tesla. Han har sagt at han er ukomfortabel med å gjøre Tesla til ledende innen kunstig intelligens hvis ikke han har tilnærmet lik 25 prosent kontroll over selskapet.

Dette synspunktet bekreftet han nylig på X, tidligere Twitter.

Lønnspakken vil være på om lag 10 prosent av Teslas totale markedsverdi. Selskapet er nå verdt 548,2 milliarder dollar. Så langt i år har det falt 29,6 prosent på børsen.

Dersom Musks lønnspakke blir skrinlagt, mister han aksjeopsjonene i Tesla og ender opp med en eierandel på 13 prosent, altså under målet hans på 25 prosent, skriver FT.

I 2018 stemte 73 prosent av aksjonærene for lønnspakken. Oljefondet var blant aksjonærene som sa nei.