SAS-sjef har fått nok av skatter og avgifter: – Skadelig

Grensen er nådd. Nå frykter den norske SAS-sjefen dårligere rutetilbud ved mindre «det totale skatte- og avgiftstrykket» reduseres.

Norgessjef i SAS, Kjetil Håbjørg fotografert på Gardermoen Foto: Adrian Nielsen

Regjeringen kutter i flypassasjeravgiften. Samtidig er det varslet en økning i lufthavnavgiftene de neste årene, i et forsøk på å bedre den økonomiske situasjonen i Avinor.

Lufthavnavgift betales av flyselskapene til Avinor for bruk av flyplassene.

Nå mener SAS Norge-sjef Kjetil Håbjørg at en grense er nådd for flyselskapene. E24 møtte ham og flere flytopper på en konferanse i regi av Avinor, i Oslo sentrum denne uken.

– Norge har det høyeste skatte- og avgiftsnivået for luftfart som vi vet om. Det må ned. Og det vi hører fra regjeringen er at skatte- og avgiftsnivået skal opp de neste fem årene. Det er skadelig og vil medføre redusert tilbud, sier han.

– Hvor lave skatte- og avgifter har dere lyst på? Er det noen bunn?

– Nei, sier han spøkefullt.

Før han fortsetter:

– I Sverige kutter de kutter passasjeravgiften fullt og helt, fordi de har kommet til den erkjennelse av at den er skadelig. Den er i utgangspunktet like stor som den er her i Norge.

– Grensen er overskredet

Håbjørg sier vi har et godt rutenett i Norge, og at vi må passe på at vi ikke havner i en situasjon der skattene og avgiftene blir så høye at tilbudet «må reduseres».

Han gjør et poeng ut av at flybransjen er med på å betale for en viktig del av norsk infrastruktur gjennom lufthavnavgiftene. Statlige tjenester som helsevesenet, forsvaret, politiet og tollmyndighetene betaler ikke for beredskap og sin bruk av flyplassene.

– I Norge så betaler luftfarten fiskalefiskaleFiskale skatter og avgifter har til formål å skaffe inntekter til staten. utgifter for bruk av infrastruktur, og kompenserer for alle sine klimaskadelige utslipp, og samtidig er en del av EUs kvotesystem. Det er klart at grensen er overskredet, når vi også betaler for andre deler av samfunnets bruk av denne infrastrukturen, sier Håbjørg.

– Tøff bransje

Det er «behov for en varig styrking av Avinor finansielle resultat», skrev Samferdselsdepartementet i en pressemelding ved fremleggelsen av statsbudsjettet.

Avinor er i økonomiske problemer, blant annet på grunn av mindre flytrafikk og lavere forventet vekst i trafikken fremover. På et tidspunkt var det statlige selskapet kun dager unna finansiell kollaps.

Lufthavnavgiftene, som blir flyselskapenes «bidrag», skal økes over en periode på fem år. Samtidig dempes flypassasjeravgiften tilsvarende 600 millioner kroner i 2025.

– Hva vil du ha fra sittende og kommende regjeringer?

– Vi vil at de skal se på det totale skatte- og avgiftsnivået for luftfarten. Det andre er at det vi faktisk betaler i skatter og avgifter trenger vi for å omstille luftfarten til det grønne skiftet. Disse fiskale avgiftene er veldig skadelige.

NHO luftfart har tidligere argumentert for at pengene som betales i flypassasjeravgift burde øremerkes til å få ned utslipp gjennom mer bærekraftig drivstoff. 

– Hvis flypassasjerenes miljøpenger nå sendes inn i Avinor-sluket ender flypassasjerene opp med å betale en dobbelt regning, sa NHO luftfart-sjef Erik Lahnstein i slutten av august.

– Gjør Avinor nok for å redde sin egen situasjon?

– Vi er opptatt av at Avinor også skal se på sine egne kostnader og hva de kan gjøre for å redusere disse. Sånn som hele bransjen gjør. Også er vi opptatt av at regjeringen faktisk gir Avinor virkemidler for å få gjort noe med de kostnadene som Avinor har. Virkeligheten har vist oss at det er en tøff bransje, sier Håbjørg.