– Jeg synes det er litt artig å se at han finner igjen det han holdt på med før. For det var jo det som var livet hans, sier Astrid Rygh.
Hun snakker om mannen Terje Rygh. Terje var i mange år dirigent i skolekorpset og en habil trombonist. Men for noen år siden ble han syk.
Da Terje fikk demens, slutta han også med musikken.
– Det er det som har betydd alt for ham siden han var guttunge, sier Astrid.
Men nå har han funnet fram trombonen og blitt med i det nyoppstarta demenskorpset i Malvik i Trøndelag.
– Jeg synes det er veldig godt å gå hit, sier Terje.
Demenskor og demenskorps
Malvik demenskorps er det første demenskorpset i Norge. Nea Radio omtalte saken først.
Det er Bjørn Westgård som er mannen bak lavterskeltilbudet.
– Ideen fikk jeg fra NRK-programmet Demenskoret i fjor høst hvor det var en med demens som spilte kornett. Da tenkte jeg: Her går det an, sier Bjørn Westgård.
Folk har vist interesse for tilbudet, noe som har gjort at også musikanter i Trondheim kan være med i korpset.
Bjørn sier det er like artig hver gang de øver.
– Guttene spiller utrolig bra og jeg blir litt rørt når jeg hører de spille så bra som de gjør.
Å finne de riktige tonene
Bjørn sier at han ble kontakta av dattera til Terje, fordi han ville være med i korpset. Men det var et problem:
– Hun sa han ikke spilte etter noter, men så ringte hun meg dagen før øvelsen og sa: Vet du Bjørn, han pappa spiller etter noter, sier Bjørn.
For plutselig husket Terje notene.
– Så jeg tror det ligger bak i ryggmargen det der.
Og det gjelder for de andre i korpset også. Bjørn sier at de spilte gjennom sangene uten repetisjon. Det satt.
– Jeg hadde tårer i øynene for å si det sånn.
Stimulerer hjernen
– Demenskorps i Malvik høres ut som en glimrende ide, sier Kim Wigaard.
Wigaard var dirigenten i Demenskoret, TV-programmet som gikk på NRK i 2023.
– Vi har flere korister i Demenskoret som spiller et eller flere instrumenter, og det er helt fantastisk å både høre og se dem spille, for ikke å utelate følelsen de sitter igjen med av mestring, glede og stolthet etter applausen.
Katarina Lindblad er førsteamanuensis ved institutt for musikk på NTNU. Hun har utdannet helsepersonell i demensomsorgen i hvordan de kan bruke musikk i arbeidet sitt.
– Hva skjer når vi hører eller spiller musikk?
– Det er en spesiell del av hjernen som heter hippocampus, som har med lykkefølelse å gjøre, som stimuleres, sier Lindblad.
Hun sier at en hjerne med demens blir mindre og visner hen.
– Men med musikkterapi under et visst antall uker så man at lykkesentrum, hippocampus, faktisk vokser litt, sier førsteamanuensen.
Skaper fellesskap
Lindblad sier at musikken også skaper fellesskap og mestring.
Dirigent i Demenskoret, Kim Wigaard, sier det er underkommunisert hvilken betydning musikalske aktivitetstilbud har.
– Vi har bevist gang på gang at korsang og musikk skaper samhold, glede, mestring, omsorg, økt hjerneaktivitet og verdighet, sier Wigaard.
Han sier at nesten 200 demenskor har startet opp i Norge etter at serien kom. Og nå også det første demenskorpset.
– Vi trenger at politikerne på Stortinget forstår at musikkterapi og korsang kan spare oss penger i det lange løp, om det hadde vært bevilget midler til og implementert i alle sektorer fra ung til gammel, sier Wigaard.
Publisert 20.09.2024, kl. 21.02