Tennisen trenger en doping-oppvask

Det er mulig at Jannik Sinner har en sterkere sak enn Therese Johaug hadde. Men vi trenger flere og bedre svar om tennisstjernens positive dopingprøver.

Therese Johaug og Jannik Sinner testet positivt på det samme stoffet. Hun ble dømt i CAS, han ble frikjent av tennisens eget tribunal. Nå er spørsmålet om Sinners sak blir anket. Foto:  Foto: BJØRN S. DELEBEKK og GETTY IMAGES

mandag 26. august kl. 12:24

Av hensyn til alle involverte er det en fordel om vi får en dypere behandling av saken som ryster internasjonal topptennis.

Kanskje var det helt riktig å frikjenne Jannik Sinner, til tross for at han ved to anledninger testet positivt på det anabole steroidet clostebol. Men uroen etter avgjørelsen har vært såpass intens at vi får håpe at det kommer flere svar etter hvert. Verdens antidopingbyrå (WADA) har ennå ikke avgjort om de vil benytte seg av ankemuligheten.

Det må vi håpe at WADA gjør, slik at det ender med en full saksgang i Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Novak Djokovic vil ha en gjennomgang av antidopingarbeidet i tennisen. Her er han og Jannik Sinner på vei til trening på Wimbledon-anlegget i sommer. Foto: NEIL HALL / EPA / NTB

Det trenger internasjonal tennis, det trengs for at tilliten til antidopingarbeidet ikke skal bli skadelidende.

Novak Djokovic setter fingeren på noe helt sentralt, når han snakker om behovet for likhet for loven og enhetlige standarder i behandlingen av dopingsaker i tennis.

Britiske Tara Moore var midlertidig suspendert i mer enn halvannet år, før hun ble renvasket etter en positiv prøve. Jannik Sinner tapte prispenger, men fikk være med videre etter lynrask behandling av International Tennis Integrity Agency (ITIA).

Saken til Sinner omhandler det samme stoffet som i sin tid felte Therese Johaug for doping, med 18 måneders utelukkelse som endelig resultat.

Forklaringen til Sinner er at en fysioterapeut har behandlet ham med det forbudte stoffet, uten at han var klar over hva han ble tilført. Nå har han sparket to personer i støtteapparatet.

Spørsmålet er om et ekstremt strengt kravet til at utøveres aktsomhetsplikt er oppfylt. Rettspraksis viser at det skal mye til for å slippe straff etter å ha fått noe ulovlig i kroppen. Utgangspunktet er at det er utøverens eget ansvar å holde kroppen ren. Bare hvis det kan bevises at utøveren overhodet ikke kan klandres for noe, er det mulig å slippe unna en reaksjon.

Ved et så sterkt stoff som clostebol er, vil en minimumsstraff på 12 måneders utelukkelse tre inn så sant utøveren har syndet noe som helst.

Det er vanskelig å vurdere en konkret sak uten å kjenne alle detaljene. Men sammenligningen med Therese Johaugs sak er uansett interessant. 

Johaug ble dømt selv om forklaringen hennes ble trodd, og selv om hun var lite å klandre. En forskjell på sakene, slik det er fremstilt, er at Johaug selv smørte på leppekremen trofodermin, mens Sinners forklaring er at han ikke visste hva han ble behandlet med. Konsentrasjonen var også betydelig lavere i tennissaken enn i langrennssaken.

Likevel er det relevant å få mer informasjon om hvordan Sinner endte opp med å bli behandlet med steroidet. Dersom det dreier seg om kremen trofodermin, så er den som kjent tydelig merket med en dopingadvarsel. Hvordan kunne en fagperson ikke merke dette?

Det er også interessant at det igjen er en kobling mellom italiensk idrett og et preparat med røtter tilbake til DDR-tiden. Det er få land igjen som forhandler medisinen som inneholder clostebol. Men sårsalven trofodermin selges over disk på italienske apoteker.

Det siste tiåret har 38 italienske utøvere testet positivt på clostebol. Halvparten av verdens clostebolsaker skal stamme fra Italia, ifølge Honest Sport.

De positive prøvene har rammet italienske fotballspillere, flere tennisspillere, basketballspillere, en seiler og en volleyballspiller.

I tennis har det vært flere ulike typer dopingsaker gjennom årene.  Sakene til Maria Sharapova og Marin Cilic er blant de mest kjente. 

En av de største bekymringene er om stjernene får en mildere behandling enn dårligere rangerte tennisspillere. Dette er en hovedårsak til at Djokovic ber om en full oppvask om hvordan regelverket fungerer, med fokus på hvordan det kan bli bedre.
Det er en sunn og fornuftig innfallsvinkel, helt uavhengig av om tennisens eget tribunal bommet eller traff i vurderingen av Jannik Sinners tilfelle.

Derfor vil det ha stor verdi om vi får en full gjennomlysing av saken i voldgiftsretten.

Dersom det stemmer at Jannik Sinner har begått «no fault or negligence», vil han frikjennes her også.

I tilfelle kan han gå videre med mer ro enn tilfellet er så langt.

Derfor må vi virkelig håpe at siste ord ikke er sagt. For tennisens egen skyld.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.