1 week ago
6
Den svenske Riksbanken satte onsdag ned styringsrenten for tredje gang i år - til 3,25 prosent. Ytterligere et par rentekutt kan komme på tale før årsskiftet.
Norges Bank, derimot, holder styringsrenten uendret på 4,50 prosent. Først over nyttår kan norske låntakere håpe på lavere rente.
– Vi ligger litt etter. Men skal vi sammenligne med Sverige, må vi ta med hele historien, sier sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov til VG.
Det handler om prisvekst og lønnsvekst, arbeidsledighet og økonomisk utvikling.
Marius Gonsholt HovSjeføkonom Handelsbanken
– Svenskene har fått prisveksten mye mer ned enn oss, sier Hov.
- Kjerneinflasjonen i Sverige lå i august på 2,2 prosent.
- Kjerneinflasjonen i Norge var i august 3,2 prosent.
- Stabil prisvekst omkring to prosent er målet for begge lands sentralbanker.
Hestekur for svenskene
– Svenskene har akseptert mer moderat lønnsvekst for å få ned prisveksten. Det har gitt svenske husholdninger større tap av kjøpekraft, sier sjeføkonomen.
I Norge ligger lønnsveksten an til å bli over fem prosent for andre år på rad. Eksportbedriftene som fører an i lønnsutviklingen, er blitt mer lønnsomme fordi kronen er betydelig svekket.
– Frontfagmodellen gir nordmenn reallønnsvekst også i år. Alle har merket dyrtid her hjemme, men vi har likevel ikke vært gjennom samme hestekur som svenskene, sier Hov.
Høyere ledighet i Sverige
Han sier at Sverige i lengre tid har hatt svakere økonomisk utvikling, noe som særlig kommer til uttrykk ved arbeidsledigheten.
– Ledigheten i Sverige er godt over det normale nivået og langt høyere enn i Norge, sier sjeføkonomen i Handelsbanken.
Ledigheten i Norge er 2,0 prosent, mens 3,5 prosent går på arbeidsformidlingen i Sverige.
Hov understreker at regnestykket er sammensatt.
– Men vi kan ikke velge svenske renter og norsk arbeidsledighet og lønninger, sier Hov.
– Ikke noe å trakte etter
Hvis inflasjons- og konjunkturutsiktene holder seg i Sverige, kan det bli ytterligere to rentekutt i år - og ett eller to i første halvår neste år, skriver Riksbanken i sin pressemelding.
Norges Bank på sin side signaliserer tre rentekutt neste år, på tilsammen 0,75 prosentpoeng. Ved utgangen av 2025 ligger styringsrenten an til å bli 3,75 prosent i Norge.
Sjeføkonom i Sparebank1 Markets Harald Magnus Andreassen påpeker at renteforskjellen mellom Norge og Sverige er liten i dag og tidligere også har vært større.
– Vi får svenske renter hvis vår økonomi trenger det, da går det dårlig for oss. Det er ikke noe å trakte etter i det hele tatt. Høye renter betyr at det går bra i økonomien, sier Andreassen til VG.
Harald Magnus AndreassenSjeføkonom Sparebank1 Markets
I tillegg til momentene som Hov liste opp, trekker Andreassen frem at boligprisene i Sverige er ned ti prosent, mens norske boligpriser er høyere enn før renteoppgangen.
– Også nedgangen i boligbyggingen har vært mye kraftigere i Sverige, sier Andreassen.
Han sier at norske renter er lavere enn de pleier å være, sammenlignet med verden rundt oss.
Internasjonalt er renten på vei ned. Uken før Riksbankens rentekutt satte den amerikanske sentralbanken Frederal Reserve ned renten for første gang på fire år.
Svak krone gir høyere renter
– Isolert sett betyr lave renter hos våre handelspartnere også lave renter i Norge. Men svak kronekurs er blant elementene som trekker i andre retningen, sier Andreassen.
Han ser ikke bort fra at norske renter kan komme like langt ned som de svenske.
– Norges Banks siste anslag er at styringsrenten skal ned til 2,75 prosent i 2027. Selv er jeg usikker på at vi kommer så langt ned, sier sjeføkonomen i Sparebank 1 Markets.
Marius Gonsholt Hov tror at mer omfattende rentekutt hos handelspartnere som USA og Sverige kan bidra til raskere og flere kutt enn Norges Bank har varslet, alt annet likt.
– Vi er ikke helt der ennå, men det er en mulig retning.
Hov sier at Norges Bank lar andre sentralbanker gå foran med rentenedsettelser.
– Vi trenger høy rentedifferanse mot utlandet, for at kronen ikke skal svekke seg videre.
English (US)