Svein (92) skal spille på 17. mai for 80. gang

17. mai er det klart for korps igjen med Valdres Junior Brass Band. Da blåser Svein «The red rock march» og «Ja vi elsker» på sin baryton.

– Det blir den åttiende 17. mai-en. Det har ikke vært flere etter krigen og jeg har spilt alle, smiler Svein bredt til VG.

Hvert eneste år, unntatt ett, har han spilt i korps. Det ene året han ikke var helt i form, spilte han på verandaen hjemme på Fagernes.

92-åringen har ikke spilt i selve 17. mai toget de siste 6–7 årene. Siden alderen krever sitt, passer det bedre å spille på et arrangement i sentrum hvor han slipper å marsjere samtidig.

Her får han selskap av den ene sønnen, som også spiller i korpset hvor faren er æresmedlem.

Navnet Svein betyr for øvrig «ung mann», så da passer det jo godt at han spiller i Valdres Junior Brass Band.

FAGERT ER LANDET: Svein Johansen stiller - for 80. gang - opp på 17. mai med blåseinstrument. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Musikken holder ham ung

Utenfor Sveins leilighet viser Norge seg på sitt aller vakreste. Det er rødt i flagget på balkongen, blått i den speilblanke Veslefjorden nedenfor og fortsatt hvite snøflekker i høyden. Samt lysende grønt alle veier. Fagernes lever opp til navnet.

– Jeg har mye å takke musikken for, sier Svein som ble enkemann for noen år siden.

– Den holder meg ung. Jeg forsøker å spille hver dag for å presse lungene litt. Og jeg har opplevd så mye i forbindelse med spilling, forteller han og lister opp noen av de mange gode minnene.

Da to hornblåsere spilte for den daværende amerikanske generalen Dwight Eisenhower like etter landing på Fornebu i 1952 – året før han ble president – var Svein den ene.

– Det er en opplevelse jeg ikke hadde fått hvis det ikke hadde vært for musikken, sier Svein som var gardist.

Under olympiaden i Oslo samme år spilte han for kong Haakon i Holmenkollen.

– Det er samhold i musikk og veldig sosialt og berikende. Og opplevelser hver gang, sier 92-åringen. Som også har sanket opplevelser på andre arenaer.

Ivrig jeger og fisker

MED PÅ NOTENE: Svein Johansens leilighet bærer preg av 17. mai forberedelser. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

På veggen i den tilrettelagte boligen henger en rekke diplomer og utmerkelser i forbindelse med hans engasjement i korpset. Samt bilder og pokaler fra et langt liv med mye jakt og fiske.

Svein, som jobbet i teknisk etat i kommunen inntil han gikk av som 67-åring, går fortsatt på jakt.

– Jeg var 13 da krigen sluttet og fikk mitt første instrument ved juletider i 1944, sier Svein og forteller at broren, som var smed, hadde noteundervisning.

Musikkgleden har Svein gitt videre til neste generasjon. Han forteller at begge sønnene har spilt i korps og at den ene fortsatt spiller. På ett tidspunkt var de fem blad Johansen i samme korps.

Svein Johansen anno 1994 - hans femtiende 17. mai i musikkens tjeneste. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– En fin, fin dag

Selv har Svein, som nå er eneste gjenlevende av en søskenflokk på 8, holdt seg til blåseinstrumenter. I årenes løp har han håndtert kornett, trombone og nå baryton.

Og fredag skal han igjen blåse liv i festdagen.

– Det er bestandig moro å se festkledte folk, spesielt barna. Det er en fin, fin dag.

Den 17. mai kommer oldebarnet og hjelper Svein med å henge opp balkongflagget utenfor leiligheten. Så spiller 92-åringen flaggsignalet før han avslutter med «Fagert er landet.»

Da kan nasjonaldagen begynne.