SV vurderer kontrollsak om lederlønn: – Veldig realistisk scenario

SV-leder Kirsti Bergstø lurer på om statlige selskaper «driver gjøn med regjeringen». Hvis hun selv var næringsminister, ville hun vurdert å kaste Kongsberg-styret.

SV-LEDER: Kirsti Bergstø, som leder Sosialistisk Venstreparti, lurer på om «statlige selskaper driver gjø Foto: Naina Helén Jåma / VG

Våpenprodusentene Kongsberg Gruppen og Nammo har trosset regjeringens bonuskutt, mens børsgiganter som Equinor og Telenor har økt fastlønnen for å kompensere for lavere bonus.

Det har skapt harme hos regjeringens budsjettpartner SV. Statens nye retningslinjer for lederlønn ble drevet frem av Aps tidligere næringsminister Jan Christian Vestre i 2022. Nå har partikollega Cecilie Myrseth tatt over jobben.

SV-leder Kirsti Bergstø mener saken er svært alvorlig, og vil ha bedre svar og tøffere respons fra Myrseth. Hun har truet med kontrollsakkontrollsakEn kontrollsak er en sak som Stortinget oppretter dersom de har mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen. både på talerstolen på partiets landsstyre og i DN.

Fredag dro E24 til Stortinget for å intervjue Bergstø om hennes syn på saken, og hva som skal til for at SV tar den videre til kontroll- og konstitusjonskomiteenkontroll- og konstitusjonskomiteenStortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandler blant annet saker relatert til kontroll av regjeringen samt konstitusjonelle spørsmål. Komiteen kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer. De fleste kontrollsakene har sitt grunnlag i Riksrevisjonens undersøkelser. Mindretallet har initiativrett, og det er tilstrekkelig at 1/3 av medlemmene ønsker å opprette en kontrollsak..

– Når vil dere gå til det steget, og hva ville vært grunnlaget for å gjøre det?

– Vi stiller nå spørsmål om statlige selskaper driver gjøn med regjeringen, fordi vi ser det ene etter det andre ikke retter seg etter føringene. Da må vi finne ut av om selskapenes lønnspolitikk er i tråd med det som er vedtatt i Stortinget, sier Bergstø.

– Veldig realistisk scenario

– Tøffer du deg litt når du sier at dere vurderer kontrollsak? Hvor realistisk scenario er det per dags dato?

– Det er veldig realistisk. Vi må se om politikken som er vedtatt i Stortinget knyttet til lønn og statlig eierskap er noe som etterleves. Det er veldig alvorlig hvis det ikke følges opp i praksis. Det er det vi må få brakt på det rene, sier Bergstø.

TOK OVER: Cecilie Myrseth (t.v.) overtar som næringsminister etter Jan Christian Vestre i april. Hun fikk overrakt en bunke med rapporter og en Kvikk-Lunsj sjokolade med en rød sløyfe rundt. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

– Det er ikke litt prematurt å snakke om det?

– De har hatt god tid. Nå fremstår regjeringen som svært passiv mot selskaper som ikke retter seg etter eller omgår retningslinjene. Det kan vi ikke akseptere.

– Er det grunnlag nå for å gjøre det til en kontrollsak?

– Fra mitt ståsted ser det ut som at det som skjer i praksis er veldig langt unna det som står på papiret. Da er det opp til statsråden å overbevise og betrygge Stortinget om det motsatte. Så langt har ikke det skjedd.

– Et dramatisk steg

Bergstø sier at SV må få svar om Myrseth selv mener selskapenes praksis er i tråd med Stortingets vedtak.

– Og hvis ikke, hva skal hun gjøre da? Hvilke konsekvenser skal det få? Det er det vi prøver å finne ut av nå og få gode svar på, sier SV-lederen og fortsetter:

– Hva er begrunnelsen for at regjeringen godtar det? Hva er begrunnelsen for at statens representanter ikke stilte spørsmål eller satte foten ned på generalforsamlingene?

SV-lederen er ærlig på at en kontrollsak ville vært et «dramatisk steg».

– Jeg kan være åpen for at det er forhold vi ikke kjenner til eller som er i tråd med EierskapsmeldingenEierskapsmeldingenI Eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for hvordan staten vil forvalte eierskapet sitt i en rekke selskaper., men da må de frem på bordet, sier Bergstø.

– Hvis det er sannsynlig at Eierskapsmeldingen ikke er fulgt, og at Stortinget er ført bak lyset, må vi få sett nærmere på det, for å vurdere om det er sånn at politikken er fulgt opp eller ikke, da må vi ta det til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

SPØRRETIMEN: SV-leder Bergstø og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under Stortingets muntlige spørretime tidligere i år. Foto: Javad Parsa / NTB

– Hatt rikelig med tid

Bergstø har stilt næringsministeren flere skriftlige spørsmål om tematikken på Stortinget. Det siste spørsmålet, som ennå ikke er besvart, er hvorfor staten stemte ja til Kongsbergs lønnsrapport på generalforsamling i 7. mai.

Konsernets lønnsrapport viser ledelsens faktiske godtgjørelse i fjor, og at taket for bonusene blir det samme også i 2024.

I stedet for å stemme mot rapporten, la Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) inn en merknad om at de forventer endringer i 2025, når Kongsberg Gruppen skal legge frem nye retningslinjer for lederlønn.

Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) har forklart til E24 at staten har forventet at det nye bonustaket ble innført senest med virkning fra 1. januar 2024, og at det har blitt kommunisert i brev til selskapene.

– Dette betyr at opptjent bonus til ledende ansatte i selskapet for regnskapsåret 2023 ikke er i strid med statens forventning, og gir derfor ikke grunnlag for å stemme mot lønnsrapporten, sa Sandvik.

Bergstø i SV kjøper ikke argumentet.

– Nei, jeg gjør ikke det, sier hun.

– Her har regjeringen vært veldig tydelig i forkant. De har reagert på lønn og bonuser i statlige selskap. De har også sagt det skal foregå en eierdialog med selskapene. Dette er ikke et arbeid som ble startet nå, men et arbeid som har pågått lenge.

Ville vurdert å kaste Kongsberg-styret

Kongsberg-styreleder Eivind Reiten har sagt til E24 at Kongsberg-styret vil «slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet», og at de ikke har noen planer om å tilpasse seg retningslinjene.

Bergstø mener at man ikke kan la styret i et statseid selskap «sabotere» lønnspolitikken Stortinget og regjering har stilt seg bak.

– Når Reiten er så ærlig som han er, krever det en tydelighet tilbake.

STÅR PÅ SITT: Eivind Reiten er tidligere konsernsjef i Hydro, og fiskeriminister og olje- og energiminister for Senterpartiet. I dag er han blant annet styreleder i Kongsberg Gruppen og rådgiver for oppkjøpsfondet Altor. Foto: Heiko Junge / NTB

– Styret skal gjøre det de mener er i selskapets og aksjonærenes interesse. Hvis du hadde vært næringsminister, hadde du vært klar til å kaste Kongsberg-styret kun basert på lønn og bonus når selskapet går så bra?

– Hvis et styre og en styreleder ikke retter seg etter det som er vedtatte føringer og helt tydelig uttrykt lønnspolitikk i et selskap, vil det være helt riktig å vurdere det. 

– Står her som et spørsmålstegn

I 2022 truet tidligere næringsminister Vestre med å kaste styremedlemmer som ikke fulgte opp.

– Jeg oppfatter at regjeringens linje i forkant har vært «høy og mørk». De har sagt at «dette skal vi få slutt på og stille harde krav», og at det vil få konsekvenser hvis ikke selskapene følger opp. Nå står jeg her som et spørsmålstegn og lurer på hva i all verden som er konsekvensene.

– Når Kongsberg og Nammo direkte sier at de ikke vil følge det opp, må regjeringen vise at det får konsekvenser hvis de skal ha noen troverdighet.

Kongsberg-styret har fått støtte fra flere andre storeiere etter Reitens uttalelser. I Nammo er den finske eieren Patria uenig med den norske staten.

– Staten er ikke eneste aksjonær i disse selskapene. Styret må også ta hensyn til andre eiere hvis de er uenige med staten? 

– Jeg tror de fleste er enige i at statlige selskaper må følge statlig lønnspolitikk og de føringene som finnes for selskapene. Vi kan ikke akseptere at det er opp til hver enkelt om de vil følge føringene eller ikke – hverken på lønn eller andre forhold. 

– Det heter «føringer», «forventninger» og «retningslinjer», ikke «regler» og «krav». Åpner ordlyden for at styret kan ta andre valg?

– Hvis statsråden mener det, så forventer vi å få veldig tydelig svar på det. Det har vi så langt ikke fått.

– Handler om verdenssituasjonen

– Reiten i Kongsberg og styreleder Rautalinko i Nammo har samme argument. De mener alternativet er høyere fastlønn, noe de anser som en verre situasjon. De vil belønne ekstraordinære resultater, og at lederne tjener mindre når det går dårlig. Hva tenker du om det argumentet? 

– Vi har kritisert det, fordi det er å omgå føringene knyttet til lederlønningene. Det har også statsråden tidligere sagt, at det ikke skal være noe automatikk i å øke fastlønnen.

– Du har sett for deg et de facto kutt i total kompensasjon for lederne?

– Ja, her snakker vi om ledere som tjener over 10 millioner.

Hun mener bonusene også er knyttet til forhold utenfor ledernes kontroll.

– At det går veldig godt med våpenindustrien nå, handler ikke bare om at selskap styres godt, det handler om verdenssituasjonen. Det vil også være tilfelle med andre selskap, som børsgigantene Telenor og Equinor.

– Kan alltid finne argumenter for øke lederlønninger

– Man kan alltid finne argumenter for å øke lederlønninger. Det er logikken bak, at kun folk på gulvet skal forholde seg til et tak. For de på toppen kan lønnen gå inn i himmelen, fortsetter Bergstø.

– Du er ikke bekymret for at disse selskapene ikke skal klare å tiltrekke seg de aller smarteste talentene i konkurranse med andre private bedrifter? 

– Det vil alltid være et argument. At vi må ha de beste lederne i Norge, i Norden, i Europa, i verden. Alle argumenter for å øke godtgjørelsen til de på toppen, de har vi hørt før. Det er nettopp å imøtegå den typen gjentagelser som er helt nødvendig for å få slutt på lederlønnsgaloppen og forskjellsveksten, og aksepten for at kun de på gulvet skal forholde seg til et tak.

– Når du tjener 10, 15 og 20 millioner, er det ikke bare et spørsmål om lønn til å klare seg, men om magemål. Her er det fellesskapets verdier og eierskap vi må forholde oss til, da må vi også ha en lønnspolitikk som er i tråd med målet om reduserte forskjeller og sterke fellesskap. Er det noe som er gift for et samfunn, så er det økte forskjeller, avslutter Bergstø.