Strengere straff er ikke løsningen

Økt bruk av straff gir illusjonen av handling, men i praksis gjør det lite for å forebygge kriminalitet.

Når unge mennesker føler at de ikke har noen fremtid, blir kriminalitet et alternativ, skriver Hashim Abdi i AUF. Foto: Privat

fredag 9. august kl. 12:54

Ungdomskriminaliteten øker. Politikere i Frp bruker denne muligheten til å foreslå strengere straff for kriminelle.

Patrik Johnsen i FpU skriver i VG at «Venstresiden i norsk politikk lenge har unnskyldt utviklingen med alt fra det økonomiske forskjells-Norge til mangel på inkludering.»

Jeg kan skjønne at det kan virke som unnskyldninger. Men for alle de titusener av barna som vokser opp i fattigdom er det en realitet.

FrP sin politiske analyse av ungdomskriminaliteten har lenge pekt på innvandring som en del av problemet, og at den naturlige løsningen er strengere straff.

Denne retorikken er forutsigbar, men også farlig. Den avleder oppmerksomheten fra de virkelige årsakene til at ungdom havner i kriminalitet.

Det er en politisk analyse som reduserer komplekse samfunnsproblemer til enkle, populistiske slagord, og som bevisst spiller på fremmedfrykt og polarisering.

Foto: Heiko Junge / NTB

For de som klarer å tenke lengre enn nesetippen er det åpenbart at folk ikke utøver kriminalitet fordi de er brune eller kommer fra en annen kultur.

Kriminalitet har alltid sine røtter i sosioøkonomiske bakgrunn, fattigdom, manglende tilgang på utdanning, og dårlig integrering i samfunnet.

Når unge mennesker føler at de ikke har noen fremtid, eller at de står utenfor fellesskapet, blir kriminalitet et alternativ – uavhengig av hudfarge eller bakgrunn.

FpU sitt forslag om strengere straffer er like overfladisk som deres analyse.

Økt bruk av straff fungerer som en enkel løsning som gir illusjonen av handling, men i praksis gjør det lite for å forebygge kriminalitet.

Faktisk kan det ofte forverre problemet ved å sende unge mennesker inn i et system som i liten grad rehabiliterer, men i stor grad marginaliserer.

Istedenfor å adressere de grunnleggende problemene som fører til kriminalitet, gjør strengere straff at flere unge havner bak murene, med få muligheter til å reintegreres i samfunnet når de kommer ut.

Det som trengs, er en helhetlig tilnærming som adresserer årsakene til at ungdom havner i kriminalitet.

Dette betyr å investere i oppvekstsvilkårene til de som lever på utsiden av det som for FpU kan virke som et suksessrikt samfunn.

Vi må jobbe for å minske de økonomiske forskjellene, sikre at alle barn har tilgang til god utdanning, og skape flere muligheter for sosial inkludering.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Vi må bygge sterke, trygge samfunn som gir ungdom en følelse av tilhørighet og et håp om en bedre fremtid.

FpU’s retorikk er et symptom på en kortsiktig politikk som ikke evner å se forbi sine egne ideologiske skylapper.

Å fokusere på straff er ikke bare feil, det er også dypt urettferdig mot de unge som trenger støtte og muligheter.

Hvis vi virkelig vil redusere ungdomskriminaliteten, må vi begynne med å se på ungdom som en del av løsningen, ikke som et problem som skal straffes.