– Det er jo et konsept med bakepulver for å gjøre kroppen mer basisk før man skal til start. Om noe, så har det kanskje litt effekt på å skape mer energi og være litt mer fokusert. For mange så ligger det i en protokoll, å forberede seg til start, sier Jakob Ingebrigtsen til NRK.
For pulveret du bruker til å heve bakst og røre, kan også heve prestasjonen på idrettsbanen. Den enkle forklaringen er at den skal bidra til å motvirke den kjente melkesyra som oppstår når kroppen tømmer seg for krefter.
Bikarbonat, en av bestanddelene i bakepulver, har den effekten.
Det er ett av de lovlige, prestasjonsfremmende midlene i idretten. Men neppe det som står lengst fremme i kjøkkenskapet.
– Jeg drikker mye kaffe. Er glad i kaffe og, men koffein gjør at man er litt skjerpa og får hjertet til å pumpe. Jeg tror det andre har en litt tilsvarende effekt for mange, sier Ingebrigtsen.
Det har vært skrevet en del om tilskuddet, spesielt etter at produsenten Maurten gjorde sitt inntog i verdens kondisjonsmiljøer.
Spiser grøt med kapsler
Triatlon-trener Olav Aleksander Bu har vært involvert i utviklingen av et produkt sammen med det svenske merket. Han forklarer at de har klart å pakke det inn, slik at det transporteres dit det skal uten at det utløser et skred i tarmene.
– Du kunne spist en teskje med bakepulver, men det skaper fort ganske mye trøbbel i magen når det blir så mye, forklarer han.
Kristian Blummenfelt forteller at han har brukt tilskuddet før hver eneste triatlonkonkurranse det siste året. Da blander han kapsler i en grøt han spiser rundt 90 minutter før start.
– De har klart å kapsle det inn på en spesiell måte som gjør at du kan få i deg ganske mye høyere doser enn vanlig uten å få i magetrøbbel, sier han, og viser til sin samarbeidspartner.
Og Blummenfelt hevder han merker en klar forskjell.
– Det handler litt om å ha større kapasitet på slutten av løpet. Så du kan «bufre» litt mer power på slutten og ha et litt bedre rykk, forteller han.
Narve Gilje Nordås er også er en av dem som kommer til å bruke produktet under sommerens OL.
– Jeg har prøvd det, som sikkert de aller fleste andre i et 1500-felt har gjort. Jeg har hatt gode løp med, og gode løp uten. Det handler vel litt om å kunne ta det opp uten å få bivirkninger, sier Nordås til NRK.
Han sikter til at bruken kan medføre en dårlig mage, som definitivt ikke er prestasjonsfremmende. Nå bruker han produkter som forhindrer det.
– Da får du liksom hele effekten av det uten at du får de negative bivirkningene, som kvalme og oppkast, sier Nordås.
Advarer: Tren først
OL-sølvvinneren fra Tokyo, Kjetil Borch, har rodd dobbeltsculler med Martin Helseth i Paris. Han påpeker at selv om det er snakk om en naturlig råvare man får kjøpt på butikken, så starter man i feil ende om noen tror det er en mirakelkur for gode prestasjoner.
– Vår policy har vært at man skal være en topp tolv-kandidat i et VM, verdenscup eller OL, sier Kjetil Borch til NRK.
– Man starter ikke på toppen av pyramiden og begynner å ta de detaljene der. Man må gjøre treningsarbeidet først. Det tar gjerne ti år. Hvis det er noen unge utøvere som tenker at de skal begynne med bikarbonat, så er det bare å begynne å trene. Skikkelig. Ikke begynn med de små detaljene, sier han videre.
– Hva slags fordeler gir det for en erfaren utøver?
– Det er en placeboeffekt som er ganske fin. Og så er det det at man kanskje føler seg kanskje litt halvveis i løpet. Samtidig er det også en fallgruve med å gå på det. Hvis man kjenner seg helt cowboy halvveis i løpet, og så kommer smellen desto hardere litt seinere. Når man skal teste det, så er det greit å vite at det er negative effekter, mener Helseth.
– Man tar kanskje ikke bare bakepulver fra boksen?
– Nei, altså det vi gjør, vi bruker et anerkjent nederlandsk merke. Der man tar en sånn gel, noen bitte små pellets med noen gram med bakepulver. Og så svelger vi egentlig bare det unna med gel eller yoghurt, forteller Borch.
Rodde to-tre sekunder raskere
Truls Raastad er professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.
– Bikarbonat er en av de såkalte buffersystemene i blodet. Buffer betyr at det klarer å motstå endringer i blant annet pH, som påvirkes av melkesyreproduksjon. Det du oppnår er at du klarer å produsere mer melkesyre før du får den negative effekten av det. Man kan øke den anaerobe kapasiteten, forklarer Raastad til NRK.
Han forteller at effekten er størst ved idretter som varer mellom to og seks minutter, der produksjonen av melkesyre er stor.
– Det er ett av de tre-fire tilskuddene man kan ta og som kan gi en ekstra liten effekt. Men som Borch påpeker, det er på toppnivå man kan få et par ekstra prosent. Hvis man har trent godt og tatt ut det man kan på trening, kan man typisk få 1 til 2 prosent bedre prestasjon.
Raastad sier at de undersøkte effekten nærmere med roerne for noen år tilbake. Da fikk alle en forbedring.
– I snitt rodde de to til tre sekunder raskere med bikarbonat. Det er ikke store forskjellen, men alle fikk en liten forbedring. I finaler kan det skille mellom gull og fjerdeplass.
– Hvordan bruker man bikarbonat?
– Du tar det de to-tre siste timene før konkurranse. For det går ut av blodet etter 4–5 timer og mister effekten, sier Raastad – og fortsetter:
– Man skal ikke ta en for stor dose kort tid før start heller. Det noen gjorde var å ta hele dosen, og da får du fort stor gassproduksjon og vondt i magen. Noen fikk ikke konkurrert fordi de hadde så store mageproblemer. Men hvis man fordeler dosen på 5–6 inntak over 1,5 time, går det bra.
Publisert 03.08.2024, kl. 19.01