Står i fare for å miste viktige bingopenger: Barn kan havne på sidelinjen

233 millioner ble utbetalt til diverse idrettslag og foreninger fra bingomidlene i fjor.

Nå ønsker Regjeringen å innføre tapsgrenser på 900 kroner dagen eller maks 4400 kroner i måneden.

På oppdrag fra bingobransjen har Oslo Economics laget en rapport som sier at hvis tapsgrensene blir innført slik de nå er foreslått, så vil det bety en omsetningsnedgang på opptil 75 prosent.

Det vil igjen føre til opptil 170 millioner kroner færre til idrettslag, foreninger og andre.

Frykter konsekvensene

Vestfossen IF fikk i år 80.000 kroner i bingomidler fra hallen som er i Kongsberg.

– Vi har et veldig bra allidrettstilbud i klubben. Det er for helt fra de minste barna og faktisk helt opp til eldre. Det er spesielt allidrett for ungdom som vi bruker disse inntektene til. Det er et lavterskeltilbud som er mynta på de som kanskje faller litt utenfor, sier Solbakken i Vestfossen IF.

Hun frykter hva som vil skje med tilbudet om pengene blir borte.

– Vi har mange familier som av ulike årsaker ikke evner eller har mulighet til å betale aktivitetskontingenten til de ulike gruppene. Disse pengene går til å gi disse lavere kontingent, sier Solbakken.

– Hvis vi skulle miste disse pengene, så kan det være at vi ikke har mulighet til å opprettholde det samme tilbudet som vi har i dag. Det syns jeg er veldig trist.

Vil prioritere spillavhengige

Regjeringen foreslår at tapsgrensene skal bli innført allerede fra 1. januar neste år.

– For oss er det viktig å ha en spillpolitikk som først og fremst retter seg inn mot å hindre spillavhengighet. Vi har gjennomført en rekke tiltak de siste åra for å møte utviklinga i samfunnet rundt oss, sier politisk rådgiver Helge Kvamsås, i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Bransjen selv har godtatt tapsgrensene, men mener de er for lave. Høringsfristen gikk ut torsdag.

– Så det vil være mulig å komme med de innspillene fra bransjen der. Og så vil vi etter hvert fastsette en endelig forskrift basert på de innspillene som har kommet. For oss er det viktigste å hindre spilleproblemer, sier Kvamsås.

Kan bety kutt i tilbud

Korps var en av de største mottakerne av bingomidler i fjor. De fikk nesten 29 millioner kroner utbetalt.

Hvis et korps mister sin lokale bingohall så mister de hele inntekten. For mange er dette hovedinntekten til korpset og i verste fall kan man bli tvunget til å kutte tilbud.

– Dette vil få store konsekvenser for korps over hele landet, sier Kjersti Tubaas, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund.

Hun er svært kritisk til at politikerne ikke har noen løsning for de tapte inntektene.

– Jeg tenker det er absolutt viktig å ta vare på spilleavhengige. Men det er noe med å se ting i kontekst. Når vi snakker om et få antall spilleavhengige kontra alle de som har glede av alle spill, sier Tubaas.

– Det er jo ikke alle som blir spilleavhengig. Og så er det korps og fritidsaktivitet og idrett som rammes. Den koblingen syns jeg er ganske snever.

Forstår frustrasjonen

Hun legger til at hun håper forslaget ikke blir gjennomført.

– Jeg håper man tenker seg om og finner en måte for hvordan korps og idrettslag fortsatt kan få inntekter av de som spiller fordi de har det gøy, sier korps-sjefen.

Kultur- og likestillingsdepartementet forstår frustrasjonen til mange som nå står i fare for å miste viktige penger.

– Det er mange gode formål som får inntekt fra spill i Norge. Men for oss kan ikke det gå utover det arbeidet vi gjør for å forebygge spillproblem. Hensynet til de som spiller og hensynet til deres pårørende, sier politisk rådgiver Helge Kvamsås.