Spiste bly ved skytebane og døde - akutt behov for kartlegging

Bare mellom 1970 og 2005 er det anslått at det ble brukt 450 tonn bly på skytebaner i Norge hvert år.

Så ble blyhagl forbudt i ti år, frem til 2015. Forsvarsbygg har da anslått at mengden bly ved skytebaner årlig ble redusert til mindre enn 70 tonn.

Men hvor mye bly blir værende i grunnen rundt? Og nøyaktig hvor ligger alle de aktive, nedlagte og private skytebanene i Norge?

Det er det ingen som vet.

– Et kjempeproblem, og foruroligende, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

• EU ønsker å totalforby bly-ammunisjon. Kan gå utover både aktivitet og rekruttering, frykter Skiskytterforbundet.

Fem kalver døde av akutt blyforgiftning

I slutten av juli ble en ammeku-besetning sluppet på beite i Nord-Østerdalen.

Fire dager senere fant bonden to døde og en syk kalv.

Den syke kalven ble fraktet til fjøset. Her ble den stående nærmest urørlig, gnisset stadig på tennene og rullet nå og da med øynene.

Samme kveld fant bonden ytterligere en død kalv, og neste dag ble enda en syk kalv funnet.

GPS-overvåkningen av dyra viste at de hadde oppholdt seg i opptil 36 timer ved en privat skytebane.

Dyrene beitet på reint blystøv, og ble akutt blyforgiftet.

Kalvene virka nesten som om de var i transe, syntes Sina Joten Søndmør, veterinærstudenten som ble tilkalt for å finne ut hva som var galt.

Den ene kalven døde etter kort tid, den andre ble avlivet.

Hendelsen viser at bly fra skytebaner i stor grad er en ukjent fare for dyr som beiter i utmark, konkluderes det i en rapport utarbeidet av veterinærstudent Søndmør og professor Jon M. Arnemo ved Høgskolen i Innlandet.

Når en blykule treffer blinken, smuldres det opp i reint blystøv og fragmenter.

Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Birkebeineren skistadion i Lillehammer har rutiner for å fange opp blyet.

Foto: Bjørnar Morønning / NRK

Over over to tonn bly fra anlegget fjernes hvert år.

Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Og når oversikten over slike baner er mangelfull, er det «derfor et akutt behov for en nasjonal registrering av alle skytebaner, både aktive og nedlagte» skriver de videre.

Det var Østlendingen som først omtalte kalvedødsfallene.

Naturvernforbundet: Krever komplett oversikt

Selv om det finnes flere oversikter over skytebaner, er kunnskapshullene store.

I 2022 ble 917 nedlagte, sivile skytebaner kartlagt av Miljødirektoratet. Den var basert på en spørreundersøkelse blant interesseorganisasjoner og norske kommuner. Av kommunene svarte 66 prosent.

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener dette viser at oversikten er mangelfull. Det er alvorlig, sier han.

Han er ikke imponert over myndighetenes håndtering av blyproblematikken.

For selv om bly er et giftig metall, blir det spredt på norske skytebaner.

– Det burde ikke være tillatt i det hele tatt. Myndighetene er for slepphendte med å tillate ting som vi vet er svært skadelig.

Håpnes trekker frem at private øvingsbaner på privat grunn, sånn som i sommerens tilfelle med kalvene som døde, kommer i tillegg til mangelfulle offisielle oversikter.

De private banene utgjør også en annen type forurensningsproblem, sier han, og mener løsningen bør være lett:

– Det enkleste er i første omgang å totalforby all blyammunisjon i Norge, i alle sammenhenger. Og så må vi ha den kartlegginga og oppryddinga av de forurensede skytebanene, som er akutt påkrevd.

• Blyhagl i jakt i våtmark er nå forbudt. Forbudet fortviler jegere

FHI: – Absolutt behov for kartlegging

– Det er absolutt behov for kartlegging av både aktive og nedlagte skytebaner og forurensa grunn, sier seniorforsker Helle Katrine Knutsen ved Folkehelseinstituttet.

I vår ble deler av Gressholmen i Oslofjorden sperret, der folk advares mot å sanke bær og sopp på øya. Knutsen mener at en manglende oversikt over skytebaner er bekymringsfullt av andre grunner utover bær og sopp som ikke bør spises:

– For spesielt barn bør ikke leke eller oppholde seg på sånne områder, fordi de kan få i seg bly når de leker. Og når det gjelder beitedyr er det åpenbart farlig i og med at de får i seg jord når de beiter, pluss at gresset også kan inneholde høyere nivåer av bly enn det burde gjort.

• Turfolk tror det er greit å drikke fra bekkene. De aner ikke at vannet kommer fra ei myr hvor det ligger nesten en million kilo bly.

Hva vet vi egentlig om skytebaner i Norge? Bla her:

Anne Jo Lexander

Hva slags skytebaner finnes?

Vi har aktive sivile, private og militære skytebaner.

Og vi har nedlagte skytebaner.

Bla om ➡️

Anne Jo Lexander

Aktive skytebaner

Norges jeger- og fiskerforbund sin database teller 670 aktive skytebaner i Norge, hvorav 415 er leirduebaner (per 2022).

Norges skiskyteforbund sin oversikt over baner finner du her.

Det frivillige Skyttervesen har også en oversikt.

Forsvaret har 48 skyte- og øvingsfelt over hele landet.

Bla om ➡️

Anne Jo Lexander

Nedlagte, sivile skytebaner

I 2023 ble nedlagte, sivile skytebaner kartlagt av Miljødirektoratet. Kartleggingen avdekket at vi har 917 slike baner i Norge.

Nesten halvparten av banene ble registrert i Grunnforurensning, en database for forurenset grunn.

Kartleggingen var basert på en spørreundersøkelse blant norske kommuner, med en svarprosent på 66 prosent.

Bla om ➡️

Anne Jo Lexander

Miljødirektoratet: Vil ha mer informasjon

– Vi oppfordrer alle aktører som har kunnskap om tidligere skytebaner til å melde det inn, sier Kjersti Gram Andersen i Miljødirektoratet.

Med kartleggingen i 2022 ble det lagt inn 500 nye områder i grunnforurensnings­databasen.

– Det er store forskjeller over den antatte forurensningsrisikoen, ikke alle baner var like dårlig stelt med.

Bla om ➡️

Dag Aasdalen

Nedlagte, militære skytebaner

Når det lages tiltaksplaner for militærets nedlagte skyte- og øvingsfelt, skal det blant annet tas hensyn til både mennesker og natur. Det skal også tas hensyn til beitedyr der dette er relevant.

– Miljødirektoratet vurderer også om det er behov for overvåking av skyte- og øvingsfeltene etter at oppryddingen er gjennomført, sier Kjersti Gram Andersen.

Bla om➡️

Anne Jo Lexander

Da har vi god oversikt?

Vel, oversikten over nedlagte skytebaner er ikke fullstendig.

I tillegg har vi de private skytebanene der folk setter opp blinker i egen hage eller eiendom.

Det er ikke forbudt, men kan potensielt også være forurensningskilder de færreste enn eierne vet om.

Bla om➡️

Statsforvalteren: Skytebaner skal ikke forurense

– Hvis skytebanen er anlagt riktig, så skal den ikke medføre fare for forurensning i utgangspunktet, sier Tore Pedersen hos Statsforvalteren i Innlandet.

Han sier at det er veldig uheldig at beitedyr ble forgiftet av bly på skytebanen, men sier også at dette ikke skjer ofte.

– Et blybatteri henslengt i naturen kan medføre samme type skade på beitedyr.

– Viser hendelsen grunn til bekymring?

– Det er vanskelig for meg å uttale meg om. Jeg vet ikke hvor mange sånne skytebaner som finnes rundt omkring, som er anlagt på den måten.

– Er ikke det bekymringsfullt?

– Det må nesten andre uttale seg om.

– Det skal små mengder til

Sina Joten Søndmør, veterinærstudenten som ble tilkalt for å se til dyrene som døde i sommer, sier opplevelsen var en vekker.

– Bly er jo et farlig stoff. Det var en øyeåpner for meg, at det er små mengder som skal til for å være skadelig.

Hun mener hendelsen viser at det kan være nyttig å lage en oversikt over gamle og aktive skytebaner.

– Det kan gjøre at bønder kan være opplyst om hvor det er trygt å ha dyr på utmarksbeite.

NRK har vært i kontakt med dyreeieren. Han har ikke ønsket å kommentere saken.