Spenning før inflasjonstall i USA: – Markedet er litt på vippepunktet

Nedgangen i amerikansk prisvekst har stoppet opp. Så lenge den er for høy, blir det vanskelig for Norges Bank å kutte renten her hjemme.

Foto: SCOTT OLSON / AFP / NTB

Amerikanske nøkkeltall har nesten mer innflytelse på renteforventningene her hjemme enn de norske, sa sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24 i midten av mai.

Da var det snakk om konsumprisindeksen (KPI). Fredag legges PCE-indeksen for april frem. Den er bredere i omfangbredere i omfangIndikatoren tar hensyn til prisendringer i hele produksjonen av økonomien, så vel som endringer i kostnadene til forbrukerne. og den amerikanske sentralbankens foretrukne mål på hvordan prisveksten utvikler seg.

– Veldig tydelig

– Vi har sett veldig tydelig i markedsreaksjonene at norske markedsrenter blir mer påvirket av amerikanske nøkkeltall enn de norske, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i samme bank.

Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Det gjelder også inflasjonstall, ifølge påpeker hun.

– Tallene fredag kan få en innvirkning på rentene her hjemme og kronekursen. Så lenge nøkkeltallene fra USA er sterke og prisveksten er høy, kan det bli utfordrende å kutte renten for Norges Bank før FedFedden amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) gjør det, fordi det kan styrke dollardominansen.

På stedet hvil

I mars kom PCE-inflasjonen inn på 2,7 prosent. Det var både høyere enn måneden før og hva økonomene ventet.

April-tallene er ventet å bli liggende på 2,7 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse. Det er heller ikke ventet noen endring i kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på mat og energi. Den kom inn på 2,8 prosent i både mars og februar.

– Nedgangen har virkelig stoppet opp. Det er også en viktig årsak til at dollaren har holdt seg oppe i år, og at renteforventningene har steget, sier Midtgaard.

– Hvorfor er det så vanskelig å få ned kjerneinflasjonen i USA?

– Det er flere grunner til det. Blant annet har husleieprisene vært en viktig bidragsyter og det tar tid å få dem ned. Så handler det også om temperaturen i amerikansk økonomi. Lønnsveksten er fortsatt høy og påvirker tjenesteprisene, som har vært vanskelig å få kontroll på.

– Bør absolutt ende opp der

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea peker på at det er fortsatt er sterk vekst i amerikansk økonomi.

– Noen ledende indikatorer tyder likevel på at det går litt roligere nå. Lønnsveksten har kommet ned, selv om den ikke er tilbake på nivået man hadde før pandemien.

Erik Bruce, sjefstrateg i Nordea. Foto: Nordea

Bakgrunnen er blant annet at det er blitt litt mindre kamp om arbeidskraften.

– Da tåler man høy vekst i økonomien, sier Bruce.

I fjor høst lå månedsveksten i kjerneinflasjonen på rundt 0,2 prosent, som er mer forenelig med Feds inflasjonsmålinflasjonsmålDen amerikanske sentralbanken har, som flere andre vestlige sentralbanker, et mål om å holde inflasjonen rundt 2 prosent over tid.

– I første kvartal har denne steget til mellom 0,3 og 0,4 prosent. Så vi er fortsatt høyere enn der vi var i fjor, sier Bruce.

Nå er det ventet en vekst på 0,3 prosent.

– Vi bør absolutt ende opp der. Skulle det bli 0,2 prosent blir det jubel i aksjemarkedene og fallende renter, sier Nordea-strategen.

– Myntkast

Midtgaard mener det er godt mulig at det blir markedsutslag fredag, også selv om PCE-tallene skulle komme inn som ventet.

Da KPI-tallene, som vektes annerledes, kom i midten av mai, falt månedsveksten til 0,2 prosent.

– Det fikk markedet til å puste litt lettet ut. Men dersom man nå ser en månedsvekst på 0,3 prosent igjen, kan det gå i revers og endre sentimentet i markedet, selv om mye allerede er hensyntatt, sier seniorøkonomen.

Den siste uken har forventningene til nettopp månedsveksten steget fra 0,2 til 0,3 prosent.

– Hvilket nivå bør denne komme ned til?

– 0,1 til 0,2 prosent vil være mer i tråd med en akseptabel årsvekst. Dersom vi nå ser at månedsveksten i PCE-tallene kommer inn på 0,3 prosent eller mer, tilsier det at årsveksten tenderer oppover igjen.

Det vil ikke gi den amerikanske sentralbanken den tryggheten de trenger for å begynne å kutte i renten, forklarer Midtgaard.

– Markedet er litt på vippepunktet. Akkurat nå er det egentlig myntkast om det blir kutt i september eller november, mens det i starten av forrige uke ble priset inn 80 prosent sannsynlighet for kutt i september.

– Lite sannsynlig scenario

Bruce fremhever at den amerikanske sentralbanken ikke har noe hast med å kutte rentene. Han tror ikke det er det mest sannsynlige scenarioet, men utelukker heller ikke at inflasjonen kan overraske på oppsiden.

– Inflasjon er alltid vanskelig å spå. Dersom den holder seg på nivåene fra første kvartal, er det absolutt en oppsiderisiko for rentene.

Enkelte Fed-medlemmer har antydet at det kan bli aktuelt med en renteheving dersom prisveksten ikke kommer ned, sier Bruce.

– Men hovedsynet er at det nok å holde rentene på dagens nivå. Skulle inflasjonen begynne å stige igjen, kan det selvsagt komme en heving til, men det er et lite sannsynlig scenario.

Bekymret for høy lønnsvekst

I forkant av USA-tallene kommer det inflasjonstall fra eurosonen for mai fredag.

Denne gangen er det ventet en svak økning, fra 2,4 prosent i april, til 2,5 prosent i mai. Samtidig er det ventet at kjerneinflasjonen blir liggende på samme nivå som i forrige måned, som var 2,7 prosent.

– Den europeiske sentralbankens største bekymring er høy lønnsvekst. Denne overrasket noe på oppsiden sist, selv om det var ventet nedgang, sier Midtgaard.

– Kan det spolere forventningene om rentekutt i juni?

– Nei, dette er nok ganske klart. Men det kan ta lengre tid før neste kutt kommer, og totalt blir færre kutt i år enn man ventet.