Solbakken kan bare være misunnelig på Drillo

3 months ago 21

I dag skulle Ståle Solbakken gitt mye for å ha en spiller på laget som hans forgjenger Drillo ikke engang hadde bruk for i sin tid som landslagssjef.

tirsdag 27. august kl. 18:51

Ullevaal stadion: Rett før pressekonferansen starter dukker Drillo opp fra bakrommet. Egil Olsen (82), forsikret med et par staver, har tatt turen til sin gamle hjemmebane for å se og høre siste nytt fra sin tidligere elev, Ståle Solbakken.

Nostalgien kommer sigende. Drillo er den eneste norske landslagssjefen siden krigen som fikk Norge til VM-sluttspill. To strake også. Det var liksom ikke måte på da Drillo regjerte, etter hvert med Ståle Solbakken som en sentral del av laget/troppen.

Solbakken fikk sin debut av Drillo i 1994, og han spilte 37 av sine 60 landskamper under Drillos ledelse.

Først og fremst hadde Drillo et trygt lag, et lag som verken slapp inn mange mål eller slapp til motstanderen i stor grad.

Det stikk motsatte av det Ståle Solbakken sliter med. Skal han dra med seg forsvarsproblemene også inn i høstens Nations League?

Vi setter oss, og så flasher landslagstroppen på skjermen.

Keepere - de samme, med Egil Selviks sterke form for FK Haugesund, føles det som lagdelen er styrket.

Så kommer forsvarerne. Ja, det er en ny back i Glimts Fredrik Sjøvold, flott det, og fortjent.

Men resten?

Det er de samme som før, Ajer, Hanche-Olsen og Østigård, denne gangen supplert med Jesper Daland.

På et vis sitter vi alltid og venter på at det skal dukke opp en stopper vi ikke visste om, en med andre kvaliteter.

Problemet er at de finnes ikke. Dette er det beste Norge har, det er ikke mulig å kritisere landslagssjefen for uttaket.

Jostein Gundersen kunne kanskje ha vært med. Men ville det utgjort noen forskjell? Noen minutter tidligere har U21-sjef Jan Peder Jalland offentliggjort sin tropp.

Jostein Gundersen

Bodø/Glimt-stopper som var med i forrige landslagstropp, men ikke er med denne gang.

Det virker langt fram der også, vi må trolig ned til 17–18-åringene for å finne stoppere som virker talentfulle nok til at utvalget bedres. Det forteller i hvert fall de som følger den aldersbestemte fotballen tettest.

Og det er da tankene går til Drillo, der han stiller til intervju etter intervju på sin gamle arbeidsplass: Han hadde så godt utvalg av gode midtstoppere at Erland Johnsen ikke var god nok.

Og du kan sikkert finne mange feil hos granittstopper Johnsen også, men han ble tross alt kåret til sesongens beste spiller i Chelsea i 1995 og spilte fast på et Chelsea som kom til FA Cupfinalen i 1994.

Men Drillo trengte ikke Johnsen, som ikke spilte en landskamp etter 1995 og som ikke engang fikk gullklokka (endte på 24 landskamper).

Fordi utvalget Drillo hadde, til VM 1994 og spesielt til 1998-VM talte bautaer som Rune Bratseth, Henning Berg, Tore Pedersen og Ronny Johnsen.

Den siste norske klassestopperen var Brede Hangeland. Drillo var den siste som fikk bygget forsvaret sitt rundt ham. Etter 2013 har landslagssjefene Per-Mathias Høgmo, Lars Lagerbäck og Ståle Solbakken lett med lys og lykter, men fortsatt savnes forsvarssjefen.

Nevnte Ajer, Østigård og Hanche-Olsen har mye å revansjere når Nations League starter i Kazakhstan 6. september. For det er fortsatt de tre Solbakken og Hangeland må stole på.

For alternativene finnes ikke.