Slik skjer barneranene: «Hvor mye penger har du?»

«Hva er det du ser på?»

Slik startet en konfrontasjon som endte med at en mindreårig gutt ble ranet på en T-banestasjon Oslo i oktober 2022, ifølge en dom fra Oslo tingrett.

I dommen beskrives det hvordan offeret ble omringet av to eldre ungdommer idet han gikk ut på perrongen.

To unge gutter spurte hvor mye penger han hadde på seg, før de krevde å få se banksaldoen hans på vipps.

Deretter tok de ham med til en butikk i nærheten hvor offeret måtte ta ut kontanter.

Gjerningspersonene var på daværende tidspunkt 16 år gamle, og ble dømt til samfunnstraff og ungdomsoppfølging.

Saken er ikke unik. Forrige uke ble flere barn og ungdommer utsatt for ran i Oslo av andre mindreårige.

Politiet har pågrepet en 16 år gammel gutt som er siktet i 12 ulike tilfeller de siste to ukene. Også to andre gjerningspersoner under kriminell lavalder er involvert i flere av tilfellene.

Ranene har blitt omtalt som «vippsranene». Men appen ble kun brukt for å vise ofrenes banksaldo, før de skal ha blitt tvunget til å ta ut pengene i kontanter.

– Det er jo en skremmende opplevelse å oppleve dette i det offentlige rom, sier bistandsadvokat for de fornærmede, Britt Kjelleberg.

Stor økning

Nye tall fra SSB viser en markant økning av barn som blir utsatt for ran eller grovt ran.

I 2023 var det 234 ofre mellom 10–14 år. Det er en økning på 59 prosent fra året før, og en nær tredobling fra 2021.

For 15-19-åringen er økningen enda større. I 2023 bl det registrert 342 ransofre, som er en økning på 75 prosent fra 2022 og det høyeste tallet de siste 20 årene.

Tall som NRK har fått fra Politidirektoratet viser at ranene utført av de aller yngste som ikke kan straffes, øker mest i Oslo og Vest politidistrikt.

Det er da snakk om aldersgruppen mellom 10 og 14 år. I Oslo doblet antallet påtaleavgjorte forhold seg fra 63 i 2022 til 125 i 2023. I Vest tredoblet antallet seg fra 11 i 2022 til 29 i 2023.

Politiadvokat Joacim Paulsen i Oslo politidistrikt sier de tar økningen på alvor.

– Vi er bekymret over utviklingen i den forstand at vi ser at antall anmeldelser, ikke bare for ran, men kriminalitet begått av unge mennesker generelt, er gått opp, sier han.

I de nye sakene fra de siste ukene er ofrene helt nede i 11-årsalderen.

– Det ligger i sakens natur at dette er skremmende opplevelser for de unge barna som blir utsatt for dette. Vi er veldig opptatt av å ivareta de fornærmede, og sakene har svært høy prioritet.

NRK har funnet flere eksempler i tidligere dommer med lignende fremgangsmetoder.

– Politiet er kjent med at det finnes andre eksempler på saker hvor dette har blitt brukt som fremgangsmåte. Et eksempel kan være at gjerningspersonen har bedt om eller truet fornærmede til å vise saldoen sin på Vipps, for deretter bedt de ta ut penger eller kjøpe varer, sier Paulsen.

Han oppfordrer samtlige som er utsatt for ran eller ransforsøk om å anmelde forholdet.

Fokus på forebygging

Jamal Dirye er SaLTo-koordinator i bydel Gamle Oslo. SaLTo er en samarbeidsmodell mellom bydelene, politi og skolene som skal forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge.

Dirye sier at forebyggende arbeid er svært viktig, både for ungdommene selv og samfunnet.

– Vårt mål er å bedre det enkelte barn eller ungdoms livssituasjon og mestring på arenaer som skole, jobb og aktivitet. Det gjør vi gjennom individuell tilpasset oppfølging av ungdom på de viktigste arenaene i deres liv og tett samarbeid med laget rundt ungdommen. Vi har for eksempel et tilbud som gir jobb til ungdom, og i sommer skal opp mot 400 ut i arbeid.

Også den siste SaLTo-rapporten viser en økning i ungdomskriminalitet i hovedstaden. Diriye understreker at de opplever at det er relativt få ranshendelser som får mye oppmerksomhet, men at dagens ungdom får med seg mye fra nyhetsbildet via sosiale medier.

– Det er ikke utenkelig at det kan skape frykt i ungdomsmiljøet, i hvert fall når man leser om at barn blir ranet med kniv. Det skaper utrygghet, ikke bare for ungdommen selv, men også for foreldrene som har barn i disse miljøene.

Diriye er imidlertid trygg på at de er godt rigget til å ivareta de involverte når slike hendelser skjer.

– Vi har gode rutiner når det gjelder akutte situasjoner, blant annet gjennom Trygghetsprogrammet hos politiet, hvor bydelen følger opp de berørte. Vi har også eget resurs-team kan bistå og hjelpe unge som kan være involvert i alvorlig hendelser.