Slår tilbake mot Høyres kraftutspill: – Fantasi

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviser Høyres påstand om at regjeringens kraftplaner i Finnmark kan bli utsatt til 2035. – Ren spekulasjon.

Energiminister Terje Aasland (Ap) slår tilbake mot et utspill fra Høyres Bård Ludvig Thorheim om at regjeringens kraftplaner i Finnmark kan bli utsatt fra 2030 til 2035. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Onsdag skrev E24 at Høyre mener at regjeringens kraftløft i Finnmark kan bli utsatt med flere år.

NVE har valgt ut 11 andre vindkraftprosjekter og et vannkraftprosjekt som skal behandles videre, men legger det modne vindprosjektet Davvi til side.

– Slik jeg ser det har de nå gravlagt både Davvi og regjeringens kraftløft. Dette er utsatt til 2035–2040, slik jeg ser det, sier Bård Ludvig Thorheim (H).

Energiminister Terje Aasland går hardt ut mot Thorheims utspill.

– Thorheims uttalelser er ren spekulasjon og tilhører mer fantasien enn virkelighetens verden, sier Aasland til E24.

– Det Høyre holder på med er spinn, sier han.

– Løftet ikke en finger for Finnmark

Dette spørsmålet er viktig fordi regjeringen har gitt Equinor tillatelse til å elektrifisere gassanlegget til Melkøya, noe som krever rundt to prosent av Norges strømproduksjon. Et kraftløft i Finnmark skal kompensere for det økte forbruket.

Aasland viser til at regjeringens kraftløft og utbyggingen av kraftlinjer i Finnmark er viktig både av geopolitiske hensyn og for å motvirke befolkningsnedgang lengst nord i landet.

– Høyre løftet ikke en finger for Finnmark. Vi tar tak i dette og løfter behovet for utbygging av infrastruktur. Det kan bidra til å snu befolkningsutviklingen og få investeringer i industri og næringsliv, sier statsråden.

Melkøya-saken er omstridt. Den har skapt bekymringer for kraftmangel og økte kraftpriser i nord, men også for naturinngrep. Tirsdag ble det kjent at Sametinget går til søksmål mot staten etter godkjenningen av det kraftkrevende prosjektet.

– Ikke avhengige av Davvi

Finske St1 står bak Davvi-prosjektet i Lebesby og har sagt at de kunne fått det i drift i 2030 med rask saksbehandling.

NVE sier at det er «svært liten sannsynlighet» for at prosjektet kan få konsesjon, og legger særlig vekt på forventede negative virkninger for natur, samisk kultur og tradisjonell bruk av området.

– Vi har sagt hele tiden at vi ikke er avhengige av Davvi-prosjektet. Men Thorheims uttalelser regner jeg med at Høyre ville ha instruert NVE til å gå videre med Davvi, som er høyst omdiskutert, sier Aasland.

– Men Davvi har sagt de kan være klare til 2030, de andre prosjektene er mer umodne?

– Det er prosjekter som lett kan modnes med godt samspill og minst mulig interessekonflikter, sier Aasland.

– NVE kan være i stand til å gi konsesjon i 2027, det betyr at de har tre år å realisere dette på. Og hvis det sklir på fristene, så har vi gasskraften på Melkøya som kan levere i noen tid etter 2030, sier han.

Høyres Bård Ludvig Thorheim mener at NVEs siling av hvilke kraftprosjekter i Finnmark som skal viderebehandles kan forsinke prosessen med å skaffe ny kraft. Den nye kraften skal kompensere for Equinors økte kraftbehov på gassanlegget i Hammerfest fra 2030. Foto: Terje Pedersen / NTB

Avviser utsettelse til 2035

– Det tar normalt 6–7 år å få et vindkraftverk i gang, nå er det seks år til 2030?

– Det kan vi klare. Dette er ikke bare umodne prosjekter, men prosjekter som ligger langt fremme og aktører som kan gjennomføre. Høyre tenker ensporet inn i Davvi-prosjektet, som ville ha vært komplisert, og ville vært en dårligere løsning for å legge til rette for videre vekst i Finnmark, sier Aasland.

– Så du avviser at dette kan bli utsatt kanskje til 2035?

– Det vil jeg avvise. Vi har stø kurs for det vi skal gjøre. Det er mange forhold som skal på plass, men det at man sorterer prosjektene og gjør grundige avveininger som det NVE gjør nå, gjør at man kan konsentrere om prosjektene som kan bidra, sier statsråden.

– Ren faglig vurdering

Han peker på at NVE har gjort et arbeid for å finne ut hvilke prosjekter som bør behandles videre.

– Det er en ren faglig vurdering som ligger til grunn for dette. De har blant annet vurdert dette opp mot fylkets vindkraftplaner, sier Aasland.

Nå skal 12 kraftprosjekter på til sammen rundt 4700 megawatt (MW) behandles videre. Men bare en brøkdel vil bli bygget ut i denne omgang.

– Av dette er det plass til i nettet rundt 500 til 600 nye MW, i tillegg til de rundt 150 MW som er gitt fra før, når vi får bygget ut nettprosjekter som Høyre overhodet ikke brydde seg om da de satt i regjering, sier Aasland.