Skulle ønske han fikk høre mer om håp

Alene i leiligheta si. Dager og år.

Noen ganger var Sindre Kruse redd for å se andre i øynene.

Foran datamaskina trøsta han seg med mat. På fem år gikk han opp over 50 kilo.

Han hadde lite håp om at ting ville bli bra. Men det kunne han ha hatt.

En ny studie viser nemlig at mange alvorlig psykisk syke er blitt bedre og har gode liv ti år etter at de kom i behandling første gang.

Det skulle Sindre ønske han visste for lenge siden.

Mista kontrollen

Det var ikke sånn det skulle bli. Han var jo student i Trondheim, drev med teater og jobba som servitør.

– Jeg var glad og trivdes veldig godt, sier Sindre.

24-åringen var med på mye, og ville enda mer.

– Det var vanskelig å si nei til ting. Jeg skjønte ikke konsekvensene av å bare gasse.

Alt gikk fint helt til det ble lite med søvn. Han kjente at han ikke hadde kontroll.

– Mor og far hjemme i Oslo opplevde at jeg var annerledes. Jeg begynte å snakke fort og mista tråden. Jeg prøvde å nøste etter tråder som alltid glapp litt.

For resten av livet

I 2012 fikk han diagnosen bipolar lidelse. Det føltes som en dom for resten av livet.

Det ble flere innleggelser og oppfølging etterpå for å bygge seg opp igjen.

– Det handla om begrensing og bremsing. Det å unngå sykehuset var det viktigste. Ikke det å komme tilbake til livet, sier han.

Sindre skryter av mange gode behandlere opp igjennom årene. Men han skulle ønske han hadde hørt litt mer om håp.

– Det jeg ikke møtte, som jeg skulle ønske jeg møtte, var noen som ville utforske meg og hva jeg kan. Hvordan kan jeg ha det bra.

Etter flere år ganske isolert i leiligheta, fikk han plutselig øye på en lapp.

Har forska på bedring

Carmen Simonsen ser ut mot Nidelva. Hun er på kurs i Trondheim. Det er på psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo hun vanligvis er på sånne dager.

Nå skal hun fortelle om en studie som hun er veldig glad for å dele, og som hun mener er viktig at folk får høre om.

Mellom 2004 og 2012 er over 400 mennesker med schizofreni og bipolare lidelser med på en studie. Når de er til behandling for første gang, blir de grundig utreda av forskere.

Så går det ti år. Hvordan går det med dem? Har de blitt bedre?

Mange får gode liv

Simonsen forklarer at det er to måter å se på bedring på.

For det første, at man ikke har symptomer lenger. Ingen vrangforestillinger, hallusinasjoner, depresjon eller mani. At personen fungerer godt, har venner, et sted å bo og jobber eller studerer.

For det andre, at man opplever å ha positiv psykisk helse.

– Det vil si å oppleve mestring, tilhørighet, håp, positive følelser og å ha et godt liv, sier Simonsen.

Ti år etter var en av tre friske og hadde det bra. En av tre hadde det bra, selv om de hadde symptomer og funksjonsvansker.

Bare en av tre hadde ikke blitt bedre.

– Jeg ble veldig glad for å se de resultatene. Det går bra med mange.

Det magiske ordet

Han så en lapp på veggen på venterommet. Etter fem år ganske isolert og uten særlig håp.

«Bli med i ekspertpanel» sto det. Sindre ringte nummeret på lappen og klikka seg inn på nettsida som sto oppført.

– Der var første gang jeg leste på norsk at det går an å bli frisk av bipolar lidelse. For meg var det magiske ordet «frisk».

Lappen var det Carmen Simonsen som hadde hengt opp. Sindre dro på intervju, gjorde et godt inntrykk og fikk etter hvert en 30 prosent stilling. Livet var i gang igjen.

I dag har 36-åringen en jobb han synes er meningsfull, venner han er glad i, og han tør å være sårbar.

– Livet mitt er litt kjedelig. Og det er bra. Det er normalt.

Han skulle ønske noen hadde snakka mer med ham om at livet faktisk kunne bli sånn.

– Det hadde vært fint. Jeg hadde innmari trengt litt håp.

Viktig å vite

Simonsen mener det er viktig at helsepersonell og studenter som skal bli for eksempel leger, sykepleiere og psykologer vet om tallene på hvor mange som blir bedre.

Da kan de fortelle det videre til folk som kommer i behandling for første gang.

– Dette bør alle vite om alvorlige psykiske lidelser. Hvis du ikke har tro på at det går an å bli bedre, eller at du skal kunne få et meningsfullt og godt liv, så er det lett å gi opp.

Hun tror helsepersonell er blitt flinkere til å formidle håp, men at mye kan bli bedre.

Knuse myter

30 prosent av deltakerne i studien hadde ikke blitt bedre ti år etter at de ble syke. Men mange ble bedre, og Simonsen vil knuse myten om at de med psykose og bipolar lidelse er kronisk syke og uten håp for bedring.

– Vi vet fra forskning at fordommer eksisterer i samfunnet. Mennesker med disse alvorlige psykiske lidelsene blir sett på som farlige, utilregnelige, skyld i sin egen lidelse og uten håp for bedring.

Simonsen sier at mange sliter psykisk i perioder av livet, men at det ikke må definere dem som mennesker.

– Det er viktig at vi husker på at de er som alle andre. Selvfølgelig. Og at veldig mange kommer til å leve helt vanlige liv.