Dokument nr. 15:2266 (2023-2024)
Innlevert: 10.06.2024
Sendt: 10.06.2024
Besvart: 17.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Synes ministeren at straffenivået for slik kynisk og bevisst svindel er strengt nok og tror ministeren at det å «tjene» flere millioner årlig for å sitte et par år i ett hyggelig norsk fengsel, er en tilstrekkelig streng straff til å forhindre gjentakelse og at det er tilstrekkelig avskrekkende straff til å forhindra at nye personer starter med slik form for bruktbilsvindel?

Begrunnelse

Hamar Arbeiderblad har i flere saker både avslørt og belyst flere tilfeller av svindel når det gjelder bruktbilsalg. Det er bruktbil selgere som tilbyr privatpersoner å selge bilen for dem. Såkalt kommisjonssalg eller mellommanssalg av bilen din.
De fremstår ryddige, hyggelig, dyktige og profesjonelle. Men etter at de har solgt bilen for en privatperson så uteblir betalingen. Den personen som fikk hjelp til å selge bilen sin ser hverken noe mer til bilen eller til pengene fra salget. I sakene HA har belyst så er det gjengangere som tydeligvis driver med slik svindel systematisk for sakene involverer flere butikker med i hovedsak samme bakmann og bakmenn. Ofrene er veldig mange. HA har klart å finne frem til over 60 personer som har blitt lurt og svindlet på denne måten.
Selv med meget stram økonomi og sterkt begrensa ressurser så har politiet gjort en god jobb. De har klart å identifisere og straffeforfølge noen av disse bakmennene. Dommene er som regel milde. I ett tilfelle ble dommen et par års fengsel for å ha svindlet over 6 millioner. Dvs. at den straffedømte «tjener» flere millioner årlig på å tilbringe noen år i Ilseng fengsel.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser innledningsvis til mitt svar på spørsmål nr. 2200 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anna Molberg om samme tematikk.
Dersom en bruktbilforhandler urettmessig tar til seg en bil som skal selges for en oppdragsgiver, eller tar til seg penger for bruktbilsalg som tilhører oppdragsgiveren, kan dette falle inn under straffeloven §§ 324 til 326 om underslag. Strafferammen for underslag er som utgangspunkt bot eller fengsel inntil 2 år. Hvis underslaget er grovt, for eksempel fordi underslaget gjelder en betydelig verdi, heves strafferammen til fengsel inntil 6 år. Etter omstendighetene kan også straffeloven §§ 371 og 372 om bedrageri og grovt bedrageri komme til anvendelse i disse tilfellene, med strafferammer på henholdsvis 2 og 6 års fengsel.
Domstolene er således gitt anledning til å idømme strenge straffer, - også denne typen kriminalitet. Handlingens grovhet vil naturlig nok ha betydning for straffen som utmåles.
Men i tillegg til straff er det også viktig å benytte andre virkemidler. For å forhindre underslag og annen økonomisk kriminalitet er også inndragning av utbyttet fra den straffbare handlingen svært virkningsfullt. Utsiktene til profitt er ofte den sentrale drivkraften bak denne formen for kriminalitet. Inndragning av utbyttet vil dermed fjerne et viktig insentiv til å begå slik kriminalitet. Straffelovens utgangspunkt er at utbytte fra straffbare handlinger skal inndras, jf. straffeloven § 67. Dette innebærer at inndragning av utbytte er obligatorisk dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et prioritert område for regjeringen. I mars la regjeringen frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som blant annet inneholder flere tiltak som skal bidra til mer effektiv inndragning, se Meld. St. 15 (2023–2024). Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som er i ferd med å utarbeide forslag til nye regler om såkalt sivilrettslig inndragning, som skal gjøre det enklere å inndra utbytte fra kriminalitet. Arbeidsgruppen skal også vurdere behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav.