Dokument nr. 15:373 (2024-2025)
Innlevert: 12.11.2024
Sendt: 13.11.2024
Besvart: 22.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Tor André Johnsen (FrP): Hvordan vil statsråden løse problemet med at norsk politi som jobber på svenskegrensa på Magnormoen ikke er bevæpnet mens svenskene er det og svensk politi ikke vil bistå norsk politi i Norge om de må ta av seg sitt personlige våpen, og vil for eksempel ministeren sørge for permanent områdebevæpning på grensestasjonen i påvente av en forhåpentligvis permanent nasjonal bevæpning?
Begrunnelse
Fremskrittspartiet har tidligere ved flere anledninger løftet temaet generell bevæpning av norsk politi, og også bevæpning av politiet på Magnormoen. Svensk politi har vært tydelige på at de ikke reiser ut på oppdrag i Norge om de må legge fra seg sitt våpen. Våpen er trygghet og sikkerhet til både folk flest og til den enkelte politibetjent. Ved tidligere spørsmål har statsråden vært veldig utydelig og kommet med generelle og intetsigende svar som «vi har godt samarbeide med svensk politi». Jeg det tar jeg som en selvfølge og det vet både jeg og folk flest. Vi hadde f.eks ikke kunne etablert en felles norsk – svensk politistasjon hvor norsk og svensk politi både skal sitte sammen og jobbe sammen under samme tak, om vi ikke hadde hatt et godt samarbeid.
Vi ser nå at både Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Tajik og statsminister Støre uttaler seg i en retning som kan tolkes og oppfattes som at den tidligere fastlåste og negative holdningen til generell bevæpning nå er i endring. Det er i så fall veldig positivt. Men i påvente av at vi kommer dit er det viktig å få avklart hvordan vil ministeren løse problemet med at norsk politi på Magnormoen ikke er bevæpnet og svensk politi, som er bevæpnet ikke vil bistå med oppdrag i Norge om de må «kle av seg» våpenet.
Svar
Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål 2609 fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad.
Regjeringen har inngått en avtale med EU om tilslutning til det europeiske politisamarbeidet som er regulert gjennom EUs rådsbeslutning 2008/615 («Prümbeslutningen»). Det følger av Prümbeslutningen at utenlandsk politi skal operere underlagt vertslandets lovgivning og under ledelse av vertslandets politi. Ved oppdrag i Norge er det norsk lovgivning som gjelder, herunder våpeninstruksens bestemmelser om bevæpning.
Bevæpning av norsk politi kan blant annet skje gjennom tillatelse i et konkret oppdrag eller at det i en bestemt periode besluttes midlertidig bevæpning. I disse tilfellene kan svensk politi delta bevæpnet på oppdrag i Norge.
Politiet er i utgangspunktet ubevæpnet, og all form for bevæpning, som områdebevæpning, vil også være for et begrenset tidsrom. Det følger av våpeninstruksen § 3-2 femte punktum at Politidirektoratet etter samtykke fra departementet kan beslutte bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter i et avgrenset område med inntil ett år av gangen. Det må imidlertid foreligge risiko- og sårbarhetsanalyser som tilsier at bevæpning er nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Det er Politidirektoratet som vurderer hvilke områder som kan være aktuelle for dette.
Samarbeidet mellom norsk og svensk politi er godt, men jeg ønsker å styrke det ytterligere. Jeg har derfor igangsatt arbeidet med en ny og revidert politisamarbeidsavtale med Sverige. I dette arbeidet er det naturlig å blant annet se nærmere på om dagens bestemmelser om bevæpning når norsk og svensk politi samarbeider, er hensiktsmessige. Når vi har kommet frem til en enighet med våre svenske kolleger, vil eventuelle problemstillinger som krever stortingsbehandling blir forelagt Stortinget på egnet måte.