Dokument nr. 15:1782 (2024-2025)
Innlevert: 28.03.2025
Sendt: 28.03.2025
Besvart: 03.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hvordan vil statsråden følge opp drikkevannssituasjonen på Svalbard, og er det vurdert å innføre drikkevannsforskriften på Svalbard med nødvendige lokale tilpasninger slik at innbyggerne sikres samme helsemessige beskyttelse som fastlandet?

Begrunnelse

I februar 2025 ble det kjent at det var påvist høye konsentrasjoner av det metalliske grunnstoffet mangan i drikkevannet på Svalbard. Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderte med at det i perioden fra september 2024 til dags dato er så høyt mangan innhold at vannet ikke kan gis til spedbarn (barn mellom 0 - 12 måneder).

Longyearbyen lokalstyre har iverksatt en tiltaksplan for å avdekke rotårsaken til de høye mangan verdiene. Langvarig forhøyede verdier av mangan i drikkevannet har skapt usikkerhet og bekymring blant innbyggerne, særlig småbarnsfamilier. Flere studier peker på at langtidseksponering for mangan, selv i relativt lave konsentrasjoner, kan ha negative konsekvenser for barns kognitive utvikling og nervesystemet.

Mens drikkevannsforskriften setter klare krav og grenser for mangan i drikkevannet på fastlandet, gjelder ikke denne forskriften på Svalbard. Dette skaper en utydelig situasjon både med hensyn til tilsyn, tiltak og ansvar. En hensiktsmessig infrastruktur er avgjørende for næringsaktivitet, verdiskaping, sikkerhet, beredskap og god samfunnsutvikling. Til sammen bestemmer disse faktorene hvor attraktiv Longyearbyen er som et sted å bo og arbeide. En robust og velfungerende fysisk infrastruktur er derfor helt sentral for å opprettholde og videreutvikle det norske samfunnet på Svalbard.

Det er i Svalbardmeldingen påpekt at det er utfordringer knyttet til Longyearbyens vannforsyning, som blant annet forsterkes av klimaendringene. Infrastrukturen knyttet til vannverket er sårbar for naturhendelser, akutt forurensning og tilsiktede handlinger.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Longyearbyen lokalstyre har etter Svalbardloven ansvaret for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er lagt til staten eller andre. Dette gjelder blant annet drikkevannsforsyningen i Longyearbyen, og Longyearbyen lokalstyre har derfor ansvaret for Longyearbyen vannverk.
Det er som kjent utfordringer knyttet til vannverkets kilder og tilstand, som bl.a. forsterkes av klimaendringene. Infrastrukturen knyttet til vannverket er videre sårbar for ulike hendelser. Longyearbyen er ikke koblet sammen med et større system slik kommunene på fastlandet kan være. Det er behov for å vurdere robusthet og reserveløsninger i dagens system, noe bl.a. Totalberedskapskommisjonen har pekt på. Mattilsynet avla i 2022 en rapport som også bekrefter denne vurderingen.
Vannforsyning i Longyearbyen er kritisk infrastruktur og arbeidet med å utrede fremtidig reserveløsning for vannforsyning er viktig og må prioriteres. Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2024 å bevilge 3 mill. kroner til statlig medfinansiering av forprosjekt for etablering av sikrere vannforsyning i Longyearbyen. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Longyearbyen lokalstyre utreder den fremtidige reserveløsningen for vannforsyning i Longyearbyen. Foreløpige vurderinger peker på sjøvann som den mest aktuelle alternative råvannskilden i ny reservedrikkevannsløsning.
Som omtalt i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard vil regjeringen vurdere tiltak for oppfølging av Totalberedskapskommisjonens anbefalinger, herunder tiltak knyttet til forsyningssikkerheten på Svalbard. I dette inngår vurderinger av fremtidig organisering av bl.a. vannforsyning med ev. etablering av reservedrikkevann.
Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for drikkevannsforskriften. Departementet har opplyst at det arbeider med et utkast med sikte på høring av forskrift om anvendelse av matloven og enkelte næringsmiddelforskrifter m.m. for Svalbard. I denne forskriften vurderes det om og hvordan regjeringen kan gjøre drikkevannsforskriften gjeldende for Svalbard. Ytterligere spørsmål til dette arbeidet må rettes til helse- og omsorgsministeren.