Dokument nr. 15:2297 (2023-2024)
Innlevert: 14.06.2024
Sendt: 14.06.2024
Besvart: 20.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva gjør justisministeren for å sikre at norske banker har de samme mulighetene for å sikre at utenlandske kriminelle ikke får et større spillerom for økonomisk kriminalitet i Norge enn de har i Sverige og dermed sikre at den norske innsatsen er hensiktsmessig innrettet for å møte en økende trussel innenfor dagens regelverk?

Begrunnelse

Justisministeren har uttalt at “gjengenes pengestrømmer skal knuses”. Bankene sitter nærmest til å se den økonomiske kriminaliteten fordi pengestrømmene går i stor grad gjennom bankene. Det å effektivt kunne dele informasjon mellom politiet og banker er svært viktig for å både gjenkjenne og stoppe kriminelle transaksjoner. For å kunne rette kraftfulle nok tiltak mot gjengenes pengestrømmer har bankene behov for større forståelse av kriminalitetsbildet. Dette krever samhandling på taktisk og operasjonelt nivå. Det er behov for tettere samhandling mellom banker og politiet, men også mellom banker og andre offentlige etater (f.eks. Skatteetaten og NAV) samt mellom banker og andre aktører i privat sektor (f.eks. andre finansinstitusjoner og teletilbydere).
Organisert kriminalitet utgjør en trussel mot samfunnet og vi er avhengig av å mobilisere alle relevante krefter for å møte denne trusselen. I denne sammenheng er det behov for en erkjennelse av at politiet ikke gjør dette alene. Det påligger et stort ansvar på privat sektor å forebygge og avverge økonomisk kriminalitet. De regulatoriske kravene er omfattende. Samtidig settes ikke bankene i stand av myndighetene til å forebygge og avverge denne kriminaliteten. Norske banker opplyser at det er en bedre informasjonsdeling mellom bankene og svensk politi enn det er mellom bankene og norsk politi. Det er også ulik tilnærming til deling av informasjon mellom norske politidistrikt – og ulik praksis mellom politidistrikt og særorganer som Økokrim.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ble behandlet av Stortinget 11. juni 2024. Av meldingen fremgår flere tiltak som er relevante for representantens spørsmål. Jeg er glad meldingen fikk bred tilslutning.
Regjeringen vil blant annet sikre et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. I dette inngår å se nærmere på hvordan mer informasjon kan deles med de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, som for eksempel bankene.
Regjeringen vil også styrke politiets bruk av informasjon fra Enheten for finansiell etterretning i Økokrim, og utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som for eksempel Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten.
Videre vil vi utrede behovet for endringer i politiregisterforskriften for å kunne dele mer informasjon fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), og i
tillegg vurdere hvorvidt etterretningsprodukter i større grad kan benyttes til å fastsettes felles målsettinger for det forebyggende arbeidet. Som det fremgår av meldingen vil vi også utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
Ikke minst vil det bli viktig å styrke Økokrim og politidistriktene for å legge til rette for at det er kapasitet til å gjennomføre økt samarbeid og informasjonsdeling.
Vi er allerede i gang med å identifisere hvilke av meldingens tiltak det er viktigst å prioritere først. 12. juni hadde jeg og finansministeren et møte med relevante offentlige etater, og samtlige etater fremhevet behovet for mer informasjonsdeling som noe som bør prioriteres. Jeg opplever et stort ønske og behov både hos politiet og kontrolletatene for å kunne dele mer informasjon seg imellom og også med de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Jeg arrangerte også et tilsvarende møte 20. juni, med representanter fra næringslivet, herunder Finans Norge og DNB, der jeg mottok viktige perspektiver på blant annet informasjonsdeling.
En utredning og videre konkretisering av hvordan man kan dele mer informasjon innenfor de rammene som personvernregelverket setter er noe jeg ønsker å prioritere høyt. I denne forbindelse ønsker jeg å se nærmere på om det er ting man lykkes med å gjøre overfor banknæringen i f.eks. Sverige, som man i dag ikke har mulighet til i Norge.