Dokument nr. 15:2537 (2023-2024)
Innlevert: 09.08.2024
Sendt: 12.08.2024
Besvart: 21.08.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Hege Bae Nyholt (R): Vil ministeren instruere UDI i å behandle en palestinsk students avslag på nytt, samt ha en gjennomgang av anvendelsen av lovverket overfor søknader om studentvisum fra Palestina, da særlig vektingen av sannsynlighet for hjemkomst?
Begrunnelse
Å vite at det at ein er fødd palestinsk, i Palestina, avgrensar framtida di – det håpar eg ingen andre treng å kjenne på”, uttalte studenten til NRK 09. august 2024.
Personen er tatt opp som student ved United World College Røde Kross Nordisk (UWC) i Fjaler i Vestland og er tydelig på at han ønsker å bruke dette studiet for å komme inn på videre studier i USA, men UDI har avslått søknad om studentvisum.
Personen fikk studieplass på UWC før Norge anerkjente Palestina, og visumsøkere fra Palestina havnet i såkalt “rød gruppe”. Innbyggere fra land i "rød gruppe" har langt vanskeligere for å få innvilget visum enn innbyggere fra andre grupper.
Studentens advokat bekrefter til NRK at UDIs grunngiving for avslag er at direktoratet ikke finner det sannsynlig at han kan returnere til hjemlandet sitt etter studiet.
Det har gjentatte ganger blitt understreket fra regjeringshold at det er et ønske for Norge å støtte opp om det palestinske sivilsamfunnet som har et akutt behov for å bygge opp en rekke nødvendige funksjoner. UDI sin praksis med å nekte studentvisum ut fra en sjablong står i sterk kontrast til målet om støtte til det palestinske sivilsamfunnet.
Det er videre et faktum at både Gaza og Vestbredden er okkupert av Israel, som kontrollerer inn- og utreise. Spørsmålsstiller lurer på om regjeringen er komfortabel med at UDI avslår søknader om studentvisum fra et sivilsamfunn vi støtter, fra en stat vi anerkjenner, ut fra en annen stats evne til å hindre hjemkomst.
Svar
Emilie Mehl: Som kjent har jeg nylig instruerte UDI om å gi ni palestinske medisinstudenter oppholdstillatelse for å gjennomføre et utvekslingsopphold ved Universitetet i Oslo (UiO). Dette var basert på regjeringens oppfatning om at det, i denne saken konkret, forelå tungtveiende utenrikspolitiske hensyn. I Gaza er det et stort behov for leger og helsearbeidere, og det å bidra til at de aktuelle studentene kan få fullført sin medisinutdanning kan avhjelpe den medisinske situasjonen i Gaza på sikt. Instruksen var avgrenset til å gjelde denne spesifikke gruppen søkere med tilbud ved UiO, og vil ikke komme til anvendelse i andre saker.
UDI skal fortsatt vurdere returforutsetninger slik lovverket legger opp til, for alle som søker oppholdstillatelse for å studere i Norge, uansett hvor de kommer fra. Regjeringen har ingen konkrete planer om å endre regelverket knyttet til studietillatelser.
Viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 2508.