Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 28.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Nylig har endå ei sak der godt integrerte enkeltmenneske utan avklart identitet blir tvungne til å forlate lokalsamfunnet der dei bur og høyrer til, vekt stort engasjement – denne gong i Bremanger kommune i Vestland, jmf mellom anna Fjordenes Tidende 20. juni.
Desse sakene vekker stort engasjement fordi det er snakk om folk som har budd i Noreg over lang tid og er godt integrert. I saka i Bremanger har den aktuelle personen budd i bygda i 16 år.
Det er viktig å vite kven som oppheld seg i Noreg. Men ein må samtidig klare å finne verdige løysingar for menneske som har vore tiår i Noreg etter å ha rømt i all hast frå krig og konflikt, og der situasjonen i heimlandet gjer at det framleis ikkje er mulig å stadfeste sikker identitet – utan at dei personane det angår kan lastast for det.
Eg vil peike på at det finst opning i utlendingslova for å gi opphald på grunnlag av sterke menneskelege omsyn. Utlendingsstyresmaktene har høve til å utøve skjønn og vektlegge sterke menneskelige omsyn i slike enkeltsaker som gjeld personar som har venta i årevis på å få avklart sin status og lever eit liv i limbo – som etter underteikna sitt syn ikkje er verdig Noreg og norske verdiar.

Emilie Mehl: Først vil jeg presisere at jeg ikke kan kommentere enkeltsaken det vises til i begrunnelsen for spørsmålet. Jeg uttaler meg på generelt grunnlag.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om en asylsøker har et beskyttelsesbehov eller om vilkårene for oppholdstillatelse på annet grunnlag er oppfylt, for eksempel fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Den gruppen representanten viser til, som har hatt langvarig opphold i Norge uten oppholdstillatelse, har fått sin sak vurdert av utlendingsmyndighetene. De vil også normalt ha bedt om omgjøring av avslaget, eventuelt kan de be om dette. Noen kan også ha prøvd sakene sine for domstolene, men ikke fått medhold.
Utlendinger som har fått endelig avslag på sine asylsøknader og som ikke har annet grunnlag for opphold, skal forlate Norge. De har en plikt til å forlate landet på eget initiativ og en plikt til å medvirke til å klarlegge sin identitet. For å opprettholde tilliten til et rettferdig asylsystem, er det viktig at personer som forblir i Norge til tross for at de har fått avslag, ikke kommer bedre ut enn de som retter seg etter avslaget og reiser tilbake til hjemlandet. Dette er et viktig innvandringsregulerende hensyn.

Etter mitt syn balanserer gjeldende regelverk viktige hensyn på en god måte. Jeg ønsker ikke å liberalisere regelverket slik at denne gruppen får oppholdstillatelse i større grad enn det gjeldende regler og praksis åpner opp for. Jeg mener at det ikke er behov for en slik gjennomgang av praksis og retningslinjer som representanten foreslår.

Departementet har imidlertid 28. mai i år sendt på høring forslag til forskriftsendringer som gjelder saker hvor utlendinger med barn i Norge er besluttet utvist på grunn av brudd på utlendingsloven og der familielivet ikke kan videreføres i utlendingens hjemland. Etter forslaget skal det da som hovedregel ikke utvises, men i stedet gis tilleggstid for å kunne få permanent oppholdstillatelse. Ved vurderingen av om det i stedet skal gis tilleggstid er det relevant å se hen til forelderens integrering i det norske samfunnet gjennom f.eks. langvarig deltakelse i arbeidslivet, utdanning i Norge, norskkunnskaper mv.

Jeg tilføyer at dagens regelverk åpner for å kunne gi oppholdstillatelse dersom det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen selv ikke rår over. Det forutsetter imidlertid at det ikke er tvil om identiteten og utlendingen må ha bidratt til å muliggjøre retur.