Skremmende utsikter

3 hours ago 5


Etter en dag med intense bombeangrep i Libanon og Nord-Israel gir det ingen mening å advare om faren for en storkrig. Krigen er kommet og utsiktene er skremmende.

 – / AFP / NTBRøyken stiger etter et israelsk bombeangrep mot den østlige delen av Baalbeck i Bekaadalen på mandag. Foto: – / AFP / NTB
tirsdag 24. september kl. 02:07

Kortversjonen

  • Intense bombeangrep i Libanon og Nord-Israel.
  • USA sender flere soldater til Midtøsten for å avskrekke Iran.
  • Iran advarer om «alvorlige konsekvenser» etter angrep på Hizbollah.
  • Utenriksminister Blinken oppfordrer til tilbakeholdenhet, men kampene eskalerer.
  • Høye tapstall i Libanon med minst 356 døde og 1000 sårede.

Først og fremst for alle de sivile som befinner seg i kryssilden. Libanon kan bli et nytt Gaza.

I neste omgang kan Iran og USA bli trukket inn i en krig de begge ønsker å unngå. Det siste president Joe Biden ønsker er en eskalering. Men krig kan skape en dynamikk som leder til enda større katastrofer.

USA sender flere soldater til Midtøsten, for å avskrekke Iran og deres allierte. USA oppgir at de ønsker en nedtrapping av konflikten, men det er usikkert hvordan Iran vil reagere på Israels massive angrep på deres viktigste brohode i Midtøsten, den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.

Iran advarer om «alvorlig konsekvenser». Det iranske regimet står overfor et dilemma. De vil støtte sine allierte, dog uten å bli direkte involvert i en krig.

USAs utenriksminister Antony Blinken oppfordret før helgen partene om å vise tilbakeholdenhet og ba om en nedtrapping. Svaret var det motsatte, en dramatisk opptrapping av kamphandlingene.

Israel angrep mandag over 800 angivelig militære mål i Sør-Libanon, Bekaadalen og Beirut. Hizbollah skal samtidig ha skutt om lag 200 raketter mot Israel. Mange ble uskadeliggjort av israelsk luftvern.

I Libanon var tapstallene på mandag de høyeste siden den forrige krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006. Minst 492 libanesere ble drept og minst 1600 såret, ifølge landets helsemyndigheter.

Enda en gang er Libanon blitt en krigsskueplass. Det er en tragedie at libaneserne igjen må betale prisen for en langvarig konflikt mellom landets mektige Hizbollah-milits og deres fiende Israel.

I det som er blitt kalt den andre Libanon-krigen i 2006 forsøkte Israel å knuse Hizbollah. Krigen pågikk i 34 dager. Det ble en krig med mange ofre, men uten en seierherre. Hizbollah ble ikke knust og er i dag en mer formidabel fiende for Israel enn tidligere, takket være støtten fra Iran. De har missiler som kan nå Israels storbyer.

Selv om den siste ukens israelske angrep utvilsomt har rammet Hizbollah hardt, er militsen i stand til å fortsette kampen. Hamas, som er en svakere motstander enn Hizbollah, er heller ikke knust etter nesten ett år intenst israelsk bombardement og bakkekrig i Gaza.

 FADEL ITANI / AFP / NTBEn lang kø av biler i den sørlige utkanten av Beirut. Det er mennesker på flukt fra israelske angrep mot mål i Sør-Libanon. Foto: FADEL ITANI / AFP / NTB

Den israelske statsminister Benjamin Netanyahus uttalte mål er å sørge for at 70 000 evakuerte israelere trygt kan flytte tilbake til sine hjem i nord, nær grensen mot Libanon. Nå er situasjonen i stedet blitt forverret i nord, med intens beskytning fra Hizbollah som også når lengre enn tidligere.

Det er mulig at Israels strategi er å bryte Hizbollahs bånd til Hamas. Men Hizbollahs leder Hassan Nasrallah har sagt at angrepene mot Israel vil fortsette inntil det blir inngått en våpenhvile i Gaza.

Inntil videre bruker Israel sin overlegenhet i luften til å angripe Hizbollah. Neste skritt kan bli en bakkeinvasjon for å opprette en buffersone i Sør-Libanon. Israel har gjort det før, med store tap og katastrofale følger. Da kan krigen bli langvarig. Dette er perspektiver som minner libaneserne om mørke kapitler i landets historie.

 Baz Ratner / AP / NTBIsraelsk luftforsvar ved Haifa i aksjon for å skyte ned raketter fra Hizbollah i Libanon. Foto: Baz Ratner / AP / NTB

Det vil også bli svært krevende for Israel å mobilisere tilstrekkelig med reservesoldater til å føre bakkekamper på tre fronter, i Gaza, på Vestbredden og i Libanon. Det taler imot en bakkeinvasjon, i alle fall på kort sikt.

Situasjonen roper etter diplomatiske initiativer som kan stanse krigen før den blir enda mer omfattende og ødeleggende. Det er dessverre vanskelig å øyne et snarlig håp. Så langt har partene ignorert alle appeller om å vise tilbakeholdenhet. Netanyahu velger enda en gang å overhøre råd fra Israels viktigste allierte, USA.

Denne uken er verdens ledere samlet i New York på FNs høynivåuke. Akkurat nå finnes det ikke en mer presserende sak enn å stanse voldsspiralen i Midtøsten. Men faren er stor for at et splittet internasjonalt samfunn igjen kommer til å demonstrere avmakt i møte med en alvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article