Skogbranner raser i Canada og Russland: – Venter mer ekstreme brannutslipp

– Det er tett med trafikk. Røyken er ganske tykk. Vi har på munnbind i bilen, sier Carolyn Campbell til nyhetsbyrået AP.

Hun og 25.000 andre flykter fra nasjonalparken Jasper i Alberta. Bare et av flere steder hvor flammene raser.

Store og intense skogbranner har utviklet seg gjennom våren og sommeren i Canada, Russland og Alaska.

Brannene fører med seg store mengder skadelig røyk og klimagassutslipp. Det melder Copernicus atmosfæriske overvåkningstjeneste (Cams), som er en del EUs klimatjeneste.

Det er normalt med branner i den boreale skogen om sommeren, understreker forskerne som har overvåket brannene tett over flere år.

– I løpet av denne tiden har vi merket oss noen spesielt ekstreme skogbrannutslipp og atmosfærisk påvirkning, spesielt i Canada, øst i Russland og Arktis, sier seniorforsker Mark Perrington ved Cams.

– De nåværende skogbrannene er allerede på rekordnivå i noen regioner. Siden halve sommeren fortsatt gjenstår, venter vi mer ekstreme brannutslipp, sier han.

Så mye slipper brannene ut

I Canada har skogbrannene vært hovedsakelig vest i landet, i provinsene British Columbia og Alberta. Nylig har det spredd seg til naboregioner som Alaska, Yukon, Nordvestterritoriene og Saskatchewan.

I Russland har det brent i regionen Sakha, Amur oblast og Zabajkalskij Kraj i juni og juli.

Cams har følgende anslag for utslipp fra juni til 15. juli.

• Brannene fra Amur oblast alene står for 17.2 megatonn med karbon.
• Fra British Columbia er det 11.08 megatonn
• Fra Alberta er det 12.23 megatonn

Forskerne måler utslippene i karbon istedenfor CO₂, fordi de også ser på effekten på luftkvalitet. Men det er rundt 90 prosent direkte utslipp av CO₂, forklarer Johannes Kaiser, seniorforsker ved NILU.

Til sammenligning var Norges utslipp for hele 2023 på 46,6 megatonn, eller millioner tonn, CO2-ekvivalenter.

Brannene og utslippene er så langt likevel godt under rekordåret 2023.

Hvor mye CO₂ kan lagre?

Branner er en naturlig del av den boreale skogen og spiller en viktig rolle i økosystemet. I en stabil og sunn tilstand, vil utslipp fra skogbranner absorberes når planter og trær vokser opp igjen. Skogen lagrer mer karbon enn den slipper ut.

Et viktig spørsmål er hva som skjer med denne balansen når menneskeskapte klimaendringer bidrar til skogbrannene.

– Når du får et varmere Arktis og varmere klima i den boreale regionen, med høyere temperaturen og mindre nedbør, får du tørkeperioder. Og da får du et område som er mer utsatt for brann, forklarer Kaiser i NILU.

Arktis varmes i tillegg opp raskere enn resten av jorda.

– Det er derfor man får disse situasjonene i høyere breddegrader, som Sibir og Canada.

Tørke og branner kan også påvirke hvor mye trær og planter i skogen kan vokse, og dermed deres evne til å suge opp CO₂, sier Kaiser.

– Det som skjer med klimaendringer er at skogen vokser ikke tilbake i samme tilstand som den var før, sier han.

Skogbrannfare i Norge

Faren for skogbrann øker også nord i Norge i disse dager.

– Det er samme mekanisme, men i en totalt forskjellig skala, sier Kaiser.

Røyk fra skogbranner inneholder svevestøv og er farlig å inhalere, fordi det kan finne veien inn i lungevev eller blodstrømmen.

I fjor nådde røyk fra Canadas enorme skogbranner helt til Norge. Men etter den lange reisen var effekten på luftkvalitet liten, sier Kaiser.

Brannene som nå raser i vårt naboland Russland vil heller ikke skade nordmenn. Den blåser vestover og vil ramme mennesker i Asia.

Anbefaler bygge «brannsmart»

Canadiske CBC har snakket med flere eksperter om hvordan landet bør forberede og tilpasse seg til kommende, intense skogbranner.

Myndighetene burde hjelpe folk å brannsikre sine hjem, og alle fremtidige bygg bør bygges «brannsmart».

Folk bør fjerne løv og annet brennbart materiale fra egen eiendom. Kanskje bør også mulighet til å ferdes fritt i utsatt natur begrenses. Ofte skal det ikke mer til enn en liten gnist for å antenne en katastrofal brann.

Store infrastrukturprosjekter bør også utredes for brannsikkerhet og sårbarhet.

Bedre gjennomførte kontrollerte branner, som fjerner lett antennelig materiale fra skogsbunnen, kan bidra til å forhindre ukontrollerte branner. Myndighetene bør også bruke ekspertisen til lokale og urfolk, som kjenner de utsatte områdene best, sier ekspertene.