Kortversjonen
- Unge Høyre vil ikke lenger ta imot kvoteflyktninger, noe som får kraftig kritikk.
- Amnesty International, Flyktninghjelpen og Redd Barna mener Unge Høyres innvandringspolitikk vil bryte med Norges forpliktelser til FNs høykommissær for flyktninger.
- Unge Høyre forsvarer sin nye innvandringsplan som en måte å redusere bruken av utrygge flyktningruter og ulovlig migrasjon på.
Lørdag kunne VG fortelle om den nye innvandringsplanen til Unge Høyre.
Den er kontroversiell, sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby, men:
– Det er ikke en innvandringsstopp, jeg vil heller kalle det en innstramning.
Ett av punktene, lyder som følger:
«Ikke ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep .»Ungdommenes plan får nå sterk kritikk fra flere av de store norske bistandsorganisasjonene.
Amnesty: – Skjerpings Unge Høyre
– Den viser et syn på mennesker på flukt som vi forbinder med partier som står for helt andre verdier enn det Høyre er tuftet på.
Det sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International.
Ekeløve-Slydal peker på at moderpartiet Høyre har nedfelt i sitt partiprogram at menneskerettighetene og internasjonal rett skal respekteres og fremmes.
Det betyr blant annet å følge flyktningkonvensjonen som Norge har forpliktet seg til, poengterer hun.
– Skjerpings Unge Høyre, vis at dere respekterer menneskerettighetene og tar Norges forpliktelser på alvor, oppfordrer rådgiveren.
Grafen under viser volumet av mennesker som er drevet på flukt i verden, enten som følge av krig, konflikt eller forfølgelse:
Flyktninghjelpen: – Ordningen er en livbøye
Antall flyktninger som kommer til Norge tilsvarer en dråpe i havet.
– Skal Norge kunne fortsette å forvente at store mottagerland som Iran, Uganda og Bangladesh holder sine grenser åpne, må Norge forholde seg til de etablerte reglene, sier Tiril Skarstein, kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen.
Før hun presiserer:
«Vi må ta vår del av ansvaret.»Videre sier Skarstein at Norge allerede har gjort store kutt i antall kvoteflyktninger som kommer til Norge.
Tabellen under viser antall kvoteflyktninger som har fått innvilget opphold i Norge fordelt på år (2016–2023), samt hvor mange flyktninger FNs høykommissær har hatt ansvar de samme årene:
Dette er en trend Flyktninghjelpen mener må snu.
– Kvoteflyktningsordningen er en livbøye for de mest sårbare flyktningene, inkludert politiske aktivister og LHBTIQ+-flyktninger som ikke nødvendigvis er trygge der de er i dag.
Redd Barna: – Helt uakseptabelt
Til VG sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby at dagens system ikke fungerer, og at man heller se må hjelpe flyktninger der de befinner seg eller i tredjeland.
Han viste til den omstridte Rwanda-planen til Storbritannias regjering, som ble avvist av Storbritannias høyesterett.
«Redd Barna advarer mot slike løsninger, som strider mot barns rettigheter og norske forpliktelser.»Det sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.
Også FNs høykommissær for flyktninger har advart mot slike planer som dehumaniserende, farlige og utnyttende.
FN har vært tydelig på at asylprogrammet til Storbritannia innebærer en stor risiko for at flyktninger blir sendt tilbake til områdene de flykter fra – i strid med Flyktningskonvensjonen.
– Barn risikerer å miste tilgang til rettssikker asylprosess og får barndommen satt på vent, fortsetter Westhrin.
Redd Barna er også kritisk til at Unge Høyre nå ikke vil gi permanent oppholdstillatelse lenger, kun midlertidig. Westhrin poengterer at midlertidig oppholdstillatelser ødelegger for barns integrering.
I likhet med de andre organisasjonene, påpeker Redd Barna at man ikke kan sette pause på flyktninger så lenge det finnes krig og konflikt.
– Norge må styrke muligheten for at barn på flukt kan søke beskyttelse i tråd med flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene, for å sikre beskyttelse for alle.
Norsk Folkehjelp: – En kirkegård
Mer enn 30.000 båtflyktninger har druknet på vei til Europa via Middelhavet.
På folkemunne omtales flyktningruten som en kirkegård.
Til VG sier Unge Høyre-leder Ola Svenneby at om Norge ikke tar imot kvoteflyktninger, så gjør man det mindre attraktivt for flyktninger og ulovlige immigranter å komme til Europa.
På den måten vil Unge Høyre også unngå at flyktninger tar en unødvendig risiko som kan koste dem livet.
– Nei, det stemmer ikke, sier Amanda Hylland Spjeldnæs.
Hun leder Solidaritetsungdommen i Norsk Folkehjelp.
Tabellen under viser antall båtflyktninger som ankom Europa via sjøveien (2016–2023), samt hvor mange som er bekreftet omkommet og savnet:
Det blir ikke færre mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse av strengere flyktningpolitikk, ifølge Spjeldnæs.
– En streng flyktningpolitikk gjør bare at mennesker på flukt velger farlige ruter.
Kvoteflyktninger er intervjuet av UNHCR og vi vet at de som kommer gjennom denne ordningen er mennesker med et reelt beskyttelsesbehov, poengterer hun.
– Det er nettopp denne ordningen vi må hegne om for å sikre at mennesker med beskyttelsesbehov får nettopp det.
Svennebys tilsvar
– Alle er enig i at Norge bør hjelpe de vi kan, men at vi ikke kan hjelpe alle på flukt. Simpelthen fordi det er så enormt mange, svarer Unge Høyre-leder Ola Svenneby.
– Jeg synes det er synd at bistandsorganisasjonene forsvarer et system som bidrar til menneskesmugling, at folk reiser over Middelhavet og et system hvor vi ikke hjelper mange nok. De burde lytte mer til migrasjonseksperter, og mindre til hverandre. Da kunne man kanskje unngått å ty til lettvinte virkemidler hvor man stempler politisk uenighet med dårlig moral.
Svenneby viser blant annet til den veletablerte forskeren Ruud Koopmans ved WZB Berlin Social Science Center.
Den nederlandske sosiologen, som har hatt Tyskland som bosted og primære område for migrasjonsforskning i flere år, har flere ganger gitt uttrykk for at Europas asylpolitikk er en «moralsk katastrofe», uten å nekte for at de rike europeiske landene har en historisk forpliktelse til å yte hjelp til flyktninger.
Dette er resten av punktene Unge Høyre vedtok lørdag, ifølge Svenneby:
- At Norge og Europa skal ha politisk kontroll på innvandringen.
- Gå bort fra dagens asylordning ved å gi hjelp i nærområder og tredjeland i stedet.
- Økonomisk kompensere tredjeland, i bytte mot deres beskyttelse av asylsøkere.
- Opprettholde muligheten til å gi kollektiv beskyttelse .
- At Norge skal bistå EU og Schengen-områder i arbeider med å ha kontroll på yttergrensene.
- Søke samarbeid med andre europeiske land, for å samkjøre utformingen av en ny innvandringspolitikk.
- Støtte inngåelse av avtaler med land utenfor Europa som har som formål å begrense innvandringen, lik EUs flyktningavtale med Tyrkia.