Hvilket ekkokammer ønsker du deg?

Det er mange dramaqueens nå om dagen. De forlater det sosiale mediet X under høye sukk og stønn, og proklamerer hvorfor deres høyverdige politiske standpunkter krever at de må forlate plattformen.

De flytter seg over dit hvor «himmelen er blå», skriver de gjerne, og mener da det konkurrerende mediet Bluesky.

Og ja, de har rett i mye, for nå har tekno-oligarken Elon Musk overtatt og omformet vårt gode gamle Twitter i sitt bilde. Han har pælmet ut store mengder ansatte som drev med moderering av innholdet, og innført brukerbetaling for de som ønsker reklamefri feed og andre fordeler.

Akkurat det med reklamen er vel det som plager meg minst, for annonsører i hopetall har jo også forlatt X, men i løpet av flere timers scrolling får jeg se maksimalt 2-3 annonser, alle totalt uinteressante: Det går i obskure tech-løsninger, krypto og – hold dere fast: artillerikanoner.

Jeg tror neppe jeg installerer en sånn en i stua, i hvert fall ikke før Putins hær har inntatt Oslos gater.

Som bruker av Twitter siden 2009 har jeg nok opplevd plattformens storhetstid. Der har jeg fått gode venner og også knyttet kontakter, og opplevd fellesskap rundt totalt tøvete ting (Kaffeskål!) – og input fra de største mediene i den vestlige verden.

SJEF: Lantian «Jay» Graber er CEO i Bluesky. Fornavnet hennes betyr «blå himmel» på kinesisk, men likheten mellom navnet og plattformen er visstnok helt tilfeldig. Foto: Bluesky / Bluesky

Jeg fulgte på det meste 6500 kontoer, hvorav minst en tredjedel var journalister og opinionsdannere i toneangivende nyhetskanaler, eller MSM, som høyreorienterte gjerne kaller redaktørstyrte medier, alltid i en spydig og innforstått tone.

En time på det gamle Twitter var gjerne nok til at jeg ikke trengte å bruke tid på Dagsrevyen den dagen. Og slik er det delvis fremdeles.

Men tusen av de kontoene jeg fulgte er forsvunnet det siste året. Og tusen følgere er også vekk, så nå har jeg drøye 15000. Jeg er nok også av en eller annen grunn blitt «shadowbanned», som betyr at jeg får et mye mindre publikum enn følgermassen skulle tilsi.

Den shadowbanningen blir jeg kanskje kvitt hvis jeg betaler, men det kommer nok ikke til å skje.

Det forhatte blå merket er jo blitt et stigma, fordi en haug med tvilsomme nisser og troll også har skaffet seg det ved å betale noen usle dollar.

Hvorfor er det grunn til å være på vakt mot Musks X? Ikke minst fordi han jo finansierte kjøpet, til en vanvittig kjøpesum, blant annet med hjelp fra to steinrike russiske oligarker.

I en tid hvor milliardærer lett kan kjøpe seg en stol i USAs regjering, er det ingen grunn til å være naiv med tanke på hva som er Musks motivasjoner.

Hva krever disse oligarkene som motytelse, for eksempel?

To amerikanske professorer ved MIT har nylig laget en undersøkelse som sannsynliggjør at Musk forandret algoritmene på X, slik at Trump-vennlig og republikansk innhold ble favorisert i valgkampen.

Kort sagt, høyresiden har vunnet slaget om informasjonen, og ingen vaktbikkjer kan eller ser ut til å ville gjøre noe med det.

Foto: Tegning: Roar Hagen / VG

Vi er nå i den absurde situasjon at Musk kjøper seg innflytelse i amerikansk politikk på regjeringsnivå, samtidig som han snart har monopol som leverandør av tjenester innenfor satelitt- og romfartsteknologi til de samme myndighetene.

I tillegg har han presidentens øre (ikke-intendert ordspill!) og snakker med Putin i telefon rett som det er. Vi lever sannelig i interessante tider.

Hvorfor blir jeg på X likevel? Fordi det foreløpig har mest innhold, med sine 600 millioner brukere (ifølge Musk). Her finner jeg satire, som påfallende ofte også driter ut Musk. AI-genererte bilder av «Elonia Musk, USAs nye First Lady» er morsomt i min bok. AI kan snart få hvem som helst til å kle kjole.

Eller: Musk portrettert som russisk offiser i beste trettitalls sovjetisk plakatstil, under tittelen Propagandist.

I tillegg er det en rekke ukrainske kontoer som oppdaterer oss på hva som skjer ved fronten, ofte med foto- og videodokumentasjon.

X har også funnet ut av mine mer nerdete hobbyer, så jeg blir rikelig forsynt med innhold fra folk som samler på sære ECM-vinyler, med den mest frikete jazzen fra syttitallet.

Når det gjelder alle tusser og troll og folk med avskyelige holdninger, kan jeg alltids fjerne dem fra feeden ved skjuling eller blokkering. Jeg kan ikke si jeg har brukt BlueSkykontoen min ennå, men jeg finner stadig folk som sier at det per nå er litt for mye ekkokammer der.

At det er litt «saccharine», som en tvitrer uttrykte det.

Og ja, jeg vil gjerne ha mine meninger bekreftet, men jeg vil også ha dem utfordret, helst på saklig vis. Det er fremdeles mulig på X, selv om det begynner å røyne på.

Les også: Dagfinn Nordbø i 2023: Hva skjedde med deg, kjære Twitter?

Jeg har vel heller aldri sett på verken det gamle eller nye Twitter at det har vært noe særlig til diskusjonsforum.

Da vi hadde bare 140 tegn – å, det var digg. Da måtte du økonomisere med ordene, noe som gjorde at det ofte ble bedre punchlines.

Når folk med blått merke nå utgyder seg i hele artikler i postingen, gidder jeg sjelden å åpne det.

Jeg vil altså bygge mitt eget ekkokammer helt selv, men hvis jeg får en feed som er helt fri for helvetes kødder og ekstreme typer, da blir det jo rett og slett kjedelig.

Skal jeg først underholdes til døde, vil jeg også la noen drittsekker og kødder komme til orde. Det er viktig å vite også hva køddene mener.

Hvis ikke blir alt bare ekko.