Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust sier at Emmanuel Macrons valg om å lyse ut nyvalg var fullstendig mislykket, hvis målet var å styrke sin posisjon på kort sikt.
søndag 7. juli kl. 14:37Kortversjonen
- Søndag stemmer franskmennene på ny nasjonalforsamling med rekordhøy deltakelse.
- Nasjonal samling vant første valgomgang, men venstrealliansen har styrket seg.
- Macron risikerer å miste halvparten av setene i nasjonalforsamlingen.
- Uansett utfall må Macron trolig danne en koalisjonsregjering eller styre med en Nasjonal samling-regjering under seg.
Søndag stemmer franskmennene på ny nasjonalforsamling i den avgjørende, andre valgomgangen. De første timene har et rekordhøyt antall velgere avlagt sin stemme.
Det sentrale spørsmålet på valgdagen er om ytre høyre-partiet Nasjonal samling får rent flertall i nasjonalforsamlingen.
Bli oppdatert: Alt du må vite om valget
Klokken 20 kommer meningsmålingsinstituttene til å publisere innledende, landsomfattende prognoser.
– Det ligger ikke an til at Nasjonal Samling får absolutt flertall i valget. Venstrealliansen har styrket seg i det siste. På noen målinger ligger de an til å få nesten like mange seter som Nasjonal samling, hvis man tar hensyn til feilmarginer, sier Kjerstin Aukrust til VG.
Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.
Venstrealliansen Den nye folkefronten og sentrumspartiet til Macron har begge trukket kandidater i en rekke valgdistrikter før andre valgomgang for å danne en «republikansk front».
Målet er å hjelpe hverandre med å slå ytre høyres kandidater, ved å unngå at venstresiden og sentrum splitter sine stemmer.
Det skjer etter at Nasjonal samling forrige søndag ble det største partiet med 33 prosent av stemmene i første valgomgang.
– Den republikanske fronten har vært svekket de siste årene, men ser ut til å få en liten gjenoppstandelse. Det blir helt avgjørende i dag, sier Aukrust.
Macron ligger an til å tape halvparten av setene i nasjonalforsamlingen.
– Hvis ambisjonen var å vinne tilbake flertallet han mistet i 2022, så var valget om å lyse ut nyvalg fullstendig mislykket, sier Aukrust.
– Macronismen er død
Uansett utfall vil Macron ikke kunne styre Frankrike med sin egen politikk:
- Enten blir det en regjering med Nasjonal samling eller trolig politisk nybrottsarbeid på venstresiden og sentrum-høyre.
– Da må man forsøke å danne noe så ufransk som en koalisjonsregjering. Det har flere i Macrons parti og venstresiden tatt til orde for allerede, sier Aukrust.
Hun sier at en slik regjering fort vil bli preget av kompromisser og en utydelig politisk profil.
– Macronismen er død. Han vil også bli svekket på arenaen der han vanligvis skinner sterkest: utenriks: Frankrikes prestisje har fått seg en ripe i lakken, spesielt hvis Nasjonal samling vinner, sier hun.
– En høyredreining
Nasjonal samling har ifølge Aukrust lykkes i å lytte til og snakke til velgere i rurale strøk og i utkanten av større franske byer, som føler seg glemt og nedprioritert.
Hun peker på at toglinjer er lagt ned, postkontor forsvinner og at mange bileiere i distriktene mener at de må betale for det grønne skiftet i form av høyere bensinpriser.
– Vi ser en høyredreining i Frankrike, som i andre europeiske land. Innvandringsskepsisen har økt og rasisme og fremmedfiendtlighet er også på stigende front, noe Nasjonal samling vet å kapitalisere på, sier Aukrust.
Innvandring har vært partiets viktigste sak siden dannelsen i 1972.
– Noen stemmer også for å protestere mot Macron. For hatet mot Macron er sterkt, sier hun.
I løpet av valgkampen har det kommet nye toner fra Nasjonal samling, særlig i utenrikspolitikken.
– Bardella har moderert seg veldig i utenrikspolitikken i løpet av valgkampen. Selv om de er mye mer EU-skeptiske enn Macron og tidligere har vært Russland-vennlige, så sier de at de vil kjøre på den vanlige franske utenrikslinjen og støtte Ukraina, sier Aukrust.
Han har også advart egne velgere om at det er begrenset hvor mye de får gjennomført de første tre årene. Ifølge Bardella må de gjennomføre grunnlovsendringer og ha presidenten for å gjennomføre mye av det de har lovet.
Modererer retorikken
Nasjonal samling har moderert retorikken betydelig siden Marine le Pen tok over partiet i 2011, ifølge Aukrust.
– Men som man kan se og mange forskere påpeker, så ligger det samme tankegodset som før til grunn. På grasrota er mange rasister og ikke flaue for å si det, sier hun.
– Det jeg synes er mest bekymringsfulle er å se hvordan hatet mot innvandrere, islamofobi og rasisme kommer opp til overflaten. Det har blitt mye mer stuerent og legitimt å stemme på Nasjonal samling. Samtidig har hatefulle ytringer og rasistiske ytringer eksplodert i det offentlige rom, sier hun.