Skal bygge for nesten 100 milliarder: – Avhengig av markedet

– Det er veldig mye som skal skje på kort tid her oppe i nord, sier Marit Kristiansen, avdelingsdirektør for anskaffelser i Forsvarsbygg.

Tirsdag var hun på plass på Bardufoss i Indre Troms for å delta på informasjonsmøtet om fremtidig utbygging og driftsavtaler i nord i regi av Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg.

I starten av juni inngikk alle partiene på Stortinget enighet om en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2025–2036.

I den endelige forsvarsplanen ble det klart at det til sammen skal brukes 1635 milliarder kroner på forsvar de neste 12 årene.

Det er en økning på 80 prosent fra dagens budsjetter. Og det vil bety storstilt utbygging, også i nord.

I den nye langtidsplanen for forsvaret er det satt av 97 milliarder til Forsvarsbygg. For inneværende år er det satt av 700 millioner kroner til utbedring av kaserner, boliger og infrastruktur.

– Vi har en stor satsing innenfor personellrelatert eiendom, bygg og anlegg – altså der soldatene skal bo, sove og spise, forklarer Kristiansen.

Det ligger allerede en konkurranse ute om kjøp av boliger på Skjold i Målselv kommune. Og snart skal flere prosjekter, både innenfor og utenfor leir på Skjold og Setermoen, ut på anbud.

På Setermoen skal det bygges for nær 10 milliarder kroner:

• Allerede er det prosjekter på gang for rehabilitering av kaserner, nye boliger og et vaktbygg.
• Det er også besluttet å bygge tre flerbrukshaller, kontorbygg, 35 boliger og 60 kvarter.
• I tillegg planlegges 300–400 kvarter, cirka 140 boliger, og et titalls andre bygg.

På Skjold skal det bygges for 6,5 milliarder, blant annet kvarter, boliger, flerbrukshall, vaskehall og kontorbygg.

Kristiansen mener det er viktig å informere lokalsamfunnet og lokalt næringsliv om det forestående løftet så tidlig som mulig. Det er nemlig her store deler av leverandørmarkedet for Forsvarsbygg befinner seg.

– Vi er avhengig av at markedet er godt forberedt, fordi vi skal gjøre mye på kort tid.

• Prinsesse Ingrid Alexandra tjenestegjør for tiden i Skjold leir. Hun bor i kaserne for vernepliktige, og hennes bataljon har leirens beste kaserner.

– Kan dryppe litt på alle

Det lokale næringslivet er klare til å ta fatt på byggeprosjektene, forteller Frode Kiil i Målselv-firmaet Brødrene Kiil.

– Jeg tror nok det kan dryppe litt på alle. Vi har hatt flere store samarbeidsprosjekter før, sier han.

Summene det nå er snakk om er langt høyere enn Kiil og flere av de andre lokale firmaene er vant med.

– Men jeg tror vi skal kunne ta unna en god del. Vi har vært lykkelige som et lite firma i noen år. Nå ser jeg at vi må noen hakk opp for å kunne konkurrere om kontraktene som kommer.

Kiil tror det vil bli jobb til alle når prosjektene settes i gang.

– Vi har kolleger i Tromsø, Harstad, i nordfylket, nord i Nordland, og i Finnmark, og jeg tror det kan bli jobb til alle. Kanskje flere må samarbeide om de store jobbene.

Krevende, men nødvendig

Også sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik, mener Forsvaret er avhengig av de lokale aktørene for å lykkes med det de står foran nå. Han beskriver utfordringen den massive opprustningen fører med seg slik:

– Det vi skal gjøre nå, er at vi skal fortsette å kjøre bilen vår, samtidig som vi skal oppgradere den. Og så skal vi også kjøpe nye biler.

Samtidig mener Lervik at forsvarsløftet er høyst nødvendig.

– Jeg må innrømme at jeg kjenner litt på et hastverk her også. Verden rundt oss tilsier at vi må satse på Forsvaret nå. Og noe av det viktige er at vi klarer å gjennomføre de byggeprosjektene som er skissert her.

– Hva er mest prekært å få på plass?

– Det mest kritiske er å få på plass tilstrekkelige fasiliteter, så folk kan bo. Og så må vi utvikle skytefelt og ha steder å ha materiellet vårt.

– Så er dette en stor satsing – den største siden andre verdenskrig. Men er det nok?

– Det er en veldig god start, og jeg tror det vil monne. Så får vi se. Når verden endrer seg, så må vi endre oss med verden.

• På en måned ble det registrert nærmere 150 neseblodtilfeller blant soldater i en kaserne i Skjold leir. Forsvaret har startet å forske på tilfellene. I januar i år gjentok historien seg.

– Lokalt-sivilt næringsliv nøkkelen

Foreløpig kan ikke Kristiansen i Forsvarsbygg gå ut med mange detaljer, men det ønsker de å gjøre med tiden.

– Hvis vi kan stimulere markedet til å være med oss og tenke nye løsninger og hvordan vi kan løse dette oppdraget smart, så trenger vi en relasjon og en dialog før konkurransene går ut i markedet.

– Er dere avhengig av sivilt og lokalt næringsliv for å få dette til?

– Ja, absolutt. Det er lokalt-sivilt næringsliv som er nøkkelen. Forsvarsbygg alene har ikke kapasitet til å gjennomføre dette. Vi er helt avhengig av markedet.

Nettopp det peker også statssekretær i Forsvarsdepartementet, Anne Marie Aanerud (Sp), overfor NRK.

– Vi skal bygge veldig mye nytt, få veldig nytt materiell, og veldig mye nytt personell. Derfor er det viktig at vi kan trekke på sivilsamfunnet og på næringslivet, både lokalt og regionalt, for å hjelpe oss å gjøre den store utbyggingsjobben vi har foran oss, sier hun.

Aanerud understreker at den store budsjettøkningen fører med seg et stort ansvar for Forsvaret.

– Vi har et ansvar både for å oppnå de målene vi har satt oss i langtidsplanen, men også for å forvalte pengene våre på en best mulig måte, og få mest mulig forsvarskraft ut av hver eneste krone. Dette er fellesskapets midler som vi alle er med på å finansiere.

• Andreas (20) deler fellesdusj og toalett med seks kolleger i Forsvaret: – Får ikke egentid

Kristiansen i Forsvarsbygg tror det største utfordringen i tiden fremover blir at det skal skje mye samtidig.

– Vi må klare å pusle sammen puslespillet, slik at personellveksten i Forsvaret passer sammen med pengene som er tilgjengelig. Det skal utdannes, og det skal bygges, og vi må få alle brikkene i hele forsvarssektoren til å henge sammen.