Historisk oppgjør, sier Stortinget: – Vi mister landet vårt bit for bit, sier reineier

Loga ášši sámegillii.

– Områder ødelegges og den samiske næringen svekkes, sier reineier Frode Utsi.

Utsi har i mange år sett hvordan landskapet i Rákkonjarga reinbeitedistrikt i Finnmark har blitt forandret.

Rákkonjarga reinbeitedistrikt ligger helt nord i landet og strekker seg gjennom tre kommuner i Finnmark.

Utsi forteller at han tidligere kunne la reinen beite fritt på store områder, men at han nå står ovenfor stadig flere inngrep i beiteområdene.

Vindkraftprosjekter, gruvedrift, hyttebygging og utvidelser av infrastruktur har redusert arealene han og de andre reindriftssamene i Rákkonjárga reinbeitedistrikt har levd av i generasjoner.

Nå planlegges opptil 200 nye vindturbiner i reinbeitedistriktet.

En utfordring han mener truer både naturen og den samiske identiteten.

Med lang erfaring innen reindrift har han vært vitne til hvordan disse prosjektene har endret både landskap og levebrødet hans.

– Vi mister landet vårt bit for bit. Vindkraftprosjektene gir oss ingen fordeler, tvert imot ødelegger de viktige beiteområder. Jeg har vært vitne til hvordan det stadig blir vanskeligere å opprettholde de tradisjonelle samiske levemåtene, sier Utsi.

Han påpeker at denne utviklingen ikke bare påvirker naturen, men truer selve grunnlaget for hans samiske identitet og levebrød.

En dypere forståelse av samiske rettigheter

12. november ble Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport behandlet på Stortinget.

Dette er en rapport som gransket hvordan Norge historisk har behandlet samene og de nasjonale minoritetene.

Stortinget vedtok 17 tiltak for å gjøre opp for uretten og hvor det hele startet med en historisk unnskyldning.

Men mens språksatsinger og kulturelle tiltak fikk mye oppmerksomhet, var det ifølge Eva Josefsen en viktig del som ble oversett i behandlingen, areal- og ressursrettigheter.

Josefsen er professor i samfunnsvitenskap ved Norges arktiske universitet og fulgte nøye med på behandlingen av rapporten.

Hun mener at det er positivt at Stortinget har satt språksatsing på agenda, men hun savner en mer helhetlig tilnærming som også inkluderer samisk tilgang til land og naturressurser.

– Det er viktig at de nå har vedtatt å styrke de samiske språkene i fremtiden. En del av fornorskningspolitikken handlet om å få bort de samiske språkene, sier Josefsen til NRK

Areal- og ressursrettigheter

Staten har tidligere anerkjent at samer gjennom historisk bruk har opparbeidede areal- og ressursrettigheter, forklarer Josefsen.

Allikevel er ikke dette tatt opp til behandling. Det var bare mindretallet i SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne (MDG) i stortingsbehandlingen som hadde forslag om å styrke det.

– De ønsket også å behandle bruks- og eiendomsrettigheter, for eksempel sjøsamens rettigheter til å høste marine ressurser og fiske. De ønsket å ha med reindriftas rett til naturressurser, forklarer hun.

Det samme mindretallet ville også ha med folkerettslige forpliktelser overfor urfolk.

Professoren stiller spørsmål ved om dette blir forståelsen av hva fornorskningen var.

– Jeg synes som fagperson at det er interessant. Urfolksstatusen er koblet til bruken av land og ressurser, og ikke bare til språk, forklarer hun.

Spesielt etterspør hun at samiske bruks- og eiendomsrettigheter, for eksempel rettigheter knyttet til reindrift og sjøsamiske ressurser, blir ansett som en viktig del av forsoningsarbeidet.

– Vindkraft er ikke ønsket

– Samiske interesser er et viktig hensyn i konsesjonsvurderinger i tradisjonelle samiske områder, og vi vurderer dette nøye. Hvis tiltaket har en negativ innvirkning på samiske interesser, kan dette være avgjørende for om det gis konsesjon.

Det sier statssekretær i Energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap) i en e-post til NRK.

Dialog med berørte samiske interesser er en viktig del av konsesjonsprosessen og vil alltid være relevant for beslutningen om konsesjon, ifølge Sæther.

– Vi er klar over at mange, inkludert reindriftsutøvere, er imot bygging av vindkraftverk i deres nærområder. Som konsesjonsmyndighet er vi opptatt av at søknader om vindkraft behandles grundig og på best mulig måte.

– God behandling av konsesjonssøknader hindrer ikke forsoning, understreker Sæther.

I fjor la regjeringen frem en tiltakspakke for reindrift og energi, dette for å ivareta hensynet til reindrift og utbygging av kraft og nett.

Ett av tiltakene er at 0,2 øre per kWh av vindkraftproduksjon skal settes av til lokale formål som natur, reindrift og andre formål som blir påvirkes av arealbruken, forklarer Sæther.

– Halvparten av dette, 0,1 øre per kWh, skal gå direkte til reindrift, der vindkraftverk har betydelige negative konsekvenser for reindriftsvirksomhet.

– Grunnlaget for vår levemåte

For Frode er kampen for land- og naturressurser alt annet enn enkel.

I sitt livslange arbeid har han sett hvordan utbygging av vindkraft, kraftlinjer og andre naturinngrep har redusert beiteområdene og gjort det stadig vanskeligere å opprettholde tradisjonelle samiske levemåter.

– Mine besteforeldre kjemper for å bevare språket vårt under fornorskningen. Nå er det vår tur til å kjempe for retten til land og ressurser. Det er dette som er grunnlaget for vår levemåte, sier han.

Han er glad for at Stortinget har anerkjent viktigheten av å styrke samisk språk og kultur, men han understreker at det ikke er nok med «symbolikk».

For Frode er det ikke bare snakk om kulturbevaring på papiret, men om å få praktiske rettigheter til naturressurser som er essensielle for deres eksistens.

– Vi trenger mer enn bare fine ord. Vi trenger konkrete tiltak for å beskytte våre beiteområder og sikre fremtiden for reindriften, sier Utsi til NRK.