Ungdomskriminalitet: Politiet er maktesløse

Det er en eksplosiv økning i ungdomskriminalitet, særlig blant dem som ikke kan straffes av politi eller domstol. Barn under 15 år.

Det skaper enorm frustrasjon.

Hos ofrene, men også hos de som må stå og se på.

«Politiet har absolutt ingen virkemidler, og barnevernet har tilsvarende lite. Hverken barnevernsloven eller politiloven er skrevet med tanke på at så unge barn begår så alvorlig kriminalitet», sier Hanne Finanger, seksjonsleder for forebyggende enhet ved Oslo politidistrikt.

Den alvorlige kriminaliteten det er snakk om er drapsforsøk, knivstikkinger, ran og grov vold.

I fjor ble det registrert cirka 8000 kriminelle forhold utført av barn mellom 10–14 år. Det er viktig å understreke at det meste av dette er mindre alvorlig kriminalitet.

Likevel er alvoret enormt.

Trenden med økt barne- og ungdomskriminalitet er nasjonal, den er tiltagende, og økningen fortsetter også i år. Ransanmeldelser har økt med svimlende 70 prosent på ett år.

Verst er det i Oslo, med høyest antall ungdomsran på syv år. Det er en liten gruppe med barn som står bak brorparten av alle ran og voldshendelser.

Det er disse det er størst bekymring om.

Politiet er maktesløst.

Det kan ikke gjøre annet enn å ta en prat, kjøre de kriminelle barna hjem til foreldrene, eller sende saken til barnevernet.

I de aller verste tilfeller har de vært nødt til å sette barn i varetekt. 13 mindreårige har sittet varetektsfengslet i voksenfengsel i Oslo politidistrikt per august i år. I fjor var tallet tre, skriver NRK.

Barn skal ikke sitte i varetekt. Dette er ikke løsningen, ingen ønsker dette.

Men det finnes ingen alternativer når det er fare for tap av bevis eller der barn har begått flere alvorlige handlinger på kort tid.

Barnevernet er ikke rustet til å være en form for varetekt for barn, mener Barne- og familiedirektoratet.

VIPPS-RAN: 1. juni i år var politiet i Oslo ute og søkte etter to gjerningspersoner etter å ha fått melding om tre «Vipps-ran» på én time. Foto: Thomas Andreassen / VG

Barn under 15 år skal ikke straffes, men de kan heller ikke overlates mer eller mindre til seg selv. Det er skadelig både for barna det gjelder og for samfunnet rundt.

Så hva kan gjøres?

Regjeringen vil ha noe de kaller for «Nasjonale Trygghetshus».

Det er litt uklart hva som ligger i begrepet trygghetshus, men det høres ut som en lukket institusjon/avdeling som skal underlegges barnevernet.

Regjeringen har nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal utrede trygghetshus og andre tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet.

Den tidligere justisministeren, Knut Storberget, er satt til å lede ekspertgruppen som skal levere sine forslag allerede i mars neste år.

«Folk vil ha tydelige, raske løsninger», sier jeg til Storberget.

«Det finnes ingen quick fix», sier han.

Kan man ikke bare lage disse trygghetshusene, da. Er det ikke bare å lage nye lover og regler som åpner for slikt?

«Vi har veldig mye regler, en stor utfordring er hvordan vi bruker dem», sier Knut Storberget.

Ifølge ham er det ikke mangel på lover som er problemet. Allerede i dag finnes det muligheter for bruk av tvangsmidler (kapittel 10 i barnevernsloven). Problemet er hvordan systemet fungerer.

Jeg har tidligere skrevet om systemet som svikter. Politiet, helsevesenet, barnevernet og skolen snakker ikke godt nok sammen. Alle parter rundt bordet er enige om det. Alle vil gjøre noe med det. Men lite har skjedd.

Kanskje har Storberget løsningen? Han har i alle fall truen. «Er det ett land som skal få det til så er det Norge».

Det kan hende, men det er vanskelig å være optimist.

Ungdomskriminelle som sitter fengslet i ungdomsfengsel er gjerne sviktet både av foreldrene og av et barnevern som sender dem rundt som kasteballer fra institusjon til institusjon.

«Disse barna har også rett til beskyttelse og omsorg», sier Barneombud Mina Gerhardsen. Hun har selvsagt rett.

Både barneombudet og alle andre i førstelinjen snakker om viktigheten av det forebyggende arbeidet. At barn må ivaretas lenge før de blir vipps-ranere.

De snakker om såkalte «myke» tiltak, som Frp er imot. Frp vil senke kriminell lavalder og bure de yngste lovbrytere inn på institusjon.

Det er klart det er fristende.

Men jeg tror på førstelinjen, de som faktisk er på jobb der ute på fotballbaner, skoler, fritidsklubber og barnevernsinstitusjoner og ser hva som hjelper.

Forebygging, forebygging, forebygging.

Gi de unge i faresonen tilhørighet, håp, stabilitet og forutsigbarhet.

Men for enkelte er det for sent med forebygging.

De har forvoldt andre stor skade. I slike tilfeller må sterkere lut til. Det betyr tvangsmidler, rammer og kontroll, noe barnevernsloven allerede åpner for. Man kan kalle det Trygghetshus om man vil.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.