Sjeføkonom: Tror det lønner seg å kjøpe bolig i år

4 months ago 53


Om man står utenfor boligmarkedet og vil inn, kan de neste månedene være en mulighet som ikke kommer igjen, tror sjeføkonom.

 Boligprisveksten i Oslo er spådd å eksplodere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Norges Bank sa i mars at de vente en boligprisvekst på 2,9 prosent i 2024. Men så langt i år har boligprisene steget solide 7,2 prosent, ifølge Eiendom Norge.

Og det er før nyboligmangelen treffer markedet for fullt.

Om man har lyst til å komme inn på markedet, eller ønsker å kjøpe seg opp, kan det de neste månedene være den beste sjansen man har, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

– Jeg tror det lønner seg å gjøre det i løpet av 2024, helst på senhøsten. Men samtidig ville jeg hatt i bakhodet at selv om den skal litt ned, så må man ikke forvente så stor endring i renten, sier hun.

Midlertidig nedkjøling

Både meglere og Finn.no forteller at det ser ut som mange potensielle kjøpere har kommet ned fra gjerdet nå som det signaliseres at rentetoppen er nådd.

Det er også mange boliger på markedet. Dermed tror Macic at prisveksten neppe er avskrekkende når Eiendom Norge legger frem boligtall onsdag denne uken.

– Vi tror på en nedkjøling. Vi er overbevist om at all vekst i 2024 allerede har kommet. Maistatistikken vil i beste fall være svakt positivt vekst, men nå vil vi få en utflating, sier Macic.

 Nejra Macic i Prognosesenteret. Foto: Siv Dolmen / Foto: Siv Dolmen

Deretter spår hun at prisene vil falle, men bare litt frem mot nyåret. Deretter vil det snu.

– Neste år ser vi for oss en prisvekst som bare tiltar frem til 2027. Og prisene vil stige mer i 2026 enn i 2025. Da kommer vi til å ha lavere rente, og en tilbudsside som er alvorlig lav, sier hun med henvisning til den lave igangsettingen i boligbyggingen.

Høyer boligprisvekst enn lønnsvekst

Årets lønnsoppgjør ser så langt ut til å styrke kjøpekraften til de fleste nordmenn. FrontfagetFrontfagetDen delen av lønnsoppgjøret som forhandles først og er retningsgivende for resten av lønnsoppgjøret. kom frem til en ramme på 5,2 prosent.

Likevel er det ikke sikkert dette vil øke nordmenns evne til å kjøpe bolig.

– Hva betyr prisveksten som er spådd for dem som står utenfor boligmarkedet eller skal kjøpe seg opp?

– Det er vanskelig! sier professor i økonomi ved NTNU og boligforsker, Are Oust.

– Det kommer en rentenedsettinger. Men så er det over lang tid blitt bygd for få boliger. Vi tror at prisene skal stige mer enn lønnsveksten de neste årene. Det ene reduserer altså utgifter, men det andre øker.

Han mener det ikke er et spørsmål om boligprisene skal opp, men når. Og hva med dem som står utenfor boligmarkedet? De bør komme seg inn på et vis, ifølge Oust.

Are Oust venter en større prisvekst enn lønnsvekst. Foto: NTNU

– Hvis man kjøper, får man en sikring mot boligprisstigningen. Men samtidig bør du ikke kjøpe noe du ikke kan bo i lenge. Kjøp og salg er dyrt, og du må balansere de ulike hensynene.

Samtidig har noen råd til de som nå skal kjøpe seg opp i boligmarkedet:

– Hvis du evner å bære de økte utgiftene, er det ingen grunn til å vente. Men man bør ikke være stresset. Det er nemlig stor forskjell på et godt og et dårlig kjøp.

Han legger til:

– Den beste måten å få til et godt kjøp er å ha god nok tid. Det er underkommunisert hvor viktig dette er: ta deg tid til å kjøpe den boligen som er rett for deg, til en pris som ikke er for høy. Det er viktigere enn å treffe akkurat på tidspunktet for boligprisene.

Tatt feiringen på forskudd

De neste årene er det ventet aller mest eksplosiv prisvekst i hovedstaden.

Samfunnsøkonomisk analyse slapp i april en rapport der de konkluderer med at boligprisene i Oslo vil stige med 33 prosent mellom 2024 og 2027. Det vil bety at en gjennomsnittsbolig vil koste 8,56 millioner kroner.

Dette tror Macic er i overkant. Hun mener nordmenn fremdeles er for optimistiske på vegne av egen økonomi, og at rentene vil koste mer enn vi har regnet med.

– Husholdningene har nok tatt feiringen av rentetoppen litt på forskudd, og ikke har budsjettert at man skal ha en høy rentebelatsing i årene som kommer. Det kommer til å koste mye over mange år, og det kommer til å vedvare mye lenger enn folk har tatt innover seg, sier hun.

For fire år siden var rentebelastningen rentebelastningen Rentebelastningen måler hvor stor andel disponibel inntekt i husholdningen som går med til å betale renter. på norske husholdninger på fire prosent. Nå er den nesten på 11, sier Macic.

– Det kommer til å være en relativt høy rentebelastning i mange år fremover. Det har vært så mye fokus på at rentetoppen er nådd. Jeg tror det blir sterk prisvekst, men det er et par hindre som gjør at det ikke blir fullt så eksplosivt, sier hun.

Read Entire Article